Det nærmer seg…..

God søndag til dere alle.

For en utrolig deilig dag og for et vær. Når solen skinner og temperaturen er som den er i dag, er bare høsten fantastisk.

What an incredibly delicious day and weather. When the sun is shining and the temperature is as today,  autumn is amazing.

Jeg er så heldig som har lysløypen rett utenfor døren, så jeg bruker den så mye jeg kan. Så i dag måtte jeg ut en siste gang i dette fanatiske være og puste inn den friske luften. For nå nærmer det seg operasjon og da blir jeg liggende i lang tid. Jeg er KLAR for morgendagen, men herregud som jeg gruer meg. Kjenner nervøsitet, men jeg bare vet at denne gangen er den siste og jeg blir bra. Så jeg får puste med magen og gjøre meg klar.

I’m ready for tomorrow, but oh my god. Feeling nervous, but I only know that this time is the last time and I’m getting well. So I´m breathing with my stomach and get ready.

I morgen er planen at jeg blir lagt inn på sykehuset også blir jeg operert på tirsdag. Så det er godt at min kjære skal være med meg og holde meg med selskap, eller så blir dagen veldig lang og nervepirrende. Jeg vil oppdatere dere i løpet av morgendagen om hva som skjer. Dere kan også følge meg på Instagram under navnet @baksidenavmedaljen

Tomorrow, the plan is that I will be admitted to the hospital and I will be operated on Tuesday. So it’s good that my man is coming with me and stay there, or else the day will be very long and nerve-racking. I will update you in the course of tomorrow about what’s going on. You can also follow me on Instagram under the name                     @ baksidenavmedaljen.

Ha en fortsatt fin søndag☀️

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

2 kommentarer om “Det nærmer seg…..”

Legg igjen en kommentar