Måned: mars 2019

Uken er godt i gang og jaggu er det ikke snart helg igjen. Ukene bare flyr av gårde når man har mye og gjøre.

I dag vil jeg dele med dere hvordan det var for meg å være ute med skader i ung alder. Jeg ble skadet i skulderen først. Og det satt meg ut i lang lang tid, det var vel opp mot nesten 2 år. Jeg hadde altfor stor plass rundt kula i skulderen så den gikk ut av ledd også måtte det strammes opp inni der, ting var litt slapt. Først gikk jeg inn med bare kikkehull, de håpet at jeg slapp å snitte opp. Men det slapp jeg dessverre ikke. Etter en lang tid med opptrening, husker jeg at den ikke ble bra og det endte med en ny operasjon og enda lenger ute fra håndballen. Og dette skjer i 18 års alderen, tiden som skulle utvikle meg og legge grunnlaget for en håndballkarriere. Isteden for ble jeg satt på sidelinja. Husker at det var helt jævlig og utrolig tungt. Men jeg hadde så bra støtte fra familien og jeg hadde andre bra folk rundt meg som hjalp meg igjennom det. Veien var lang, men jeg jobbet hardt og bevisst tilbake.

Tilbake kom jeg, og endelig skulle jeg få være med på moroa. Jeg spilte i Bækkelaget, var kommet opp på a-laget og vi var på treningsleir i Danmark. Vi trente og spilte treningskamper. Siste kampen mot Viborg hadde jeg blitt tatt ut til å være med, det ble min tur til å spille, nå skal jeg vise de at jeg kan, jeg er klar, nå skal jeg endelig gjøre det jeg elsker. Men det ble dessverre ikke som jeg håpet. Jeg skulle sette en finte og der ryker jeg korsbåndet, menisk og leddbånd. Jeg trodde seriøst ikke at det var sant. Går det ann og ha mer uflaks? Dermed ble det enda 1 år ute på sidelinja.

Det var sykt tungt og vanskelig. Jeg slet psykisk, synes det var helt jævlig og ikke få være med å spille håndball. Jeg straffet meg selv med og ikke spise. Ble kvalm og uvel. Jeg var virkelig nede i kjelleren. Men igjen hadde jeg verdens beste familie som hjalp meg og støttet meg. Jeg visste at jeg skulle tilbake på banen, jeg skulle bli proff og jeg skulle på landslaget. Jeg husker ikke hvordan, men jeg klarte og snu tankesettet mitt og ha fokus på opptrening og målet var å kommet tilbake på håndballbanen koste hva det koste ville. Og jeg klarte det, jeg fikk oppleve alle mine drømmer og mål, men det kostet. Jeg er så utrolig stolt av meg selv av og tenke tilbake hvor hardt jeg jobbet, hva jeg ofret og hva jeg fikk oppleve. Good work Halén!

Hanne☀️

Uken er godt i gang og jaggu er det ikke snart helg igjen. Ukene bare flyr av gårde når man har mye og gjøre.

I dag vil jeg dele med dere hvordan det var for meg å være ute med skader i ung alder. Jeg ble skadet i skulderen først. Og det satt meg ut i lang lang tid, det var vel opp mot nesten 2 år. Jeg hadde altfor stor plass rundt kula i skulderen så den gikk ut av ledd også måtte det strammes opp inni der, ting var litt slapt. Først gikk jeg inn med bare kikkehull, de håpet at jeg slapp å snitte opp. Men det slapp jeg dessverre ikke. Etter en lang tid med opptrening, husker jeg at den ikke ble bra og det endte med en ny operasjon og enda lenger ute fra håndballen. Og dette skjer i 18 års alderen, tiden som skulle utvikle meg og legge grunnlaget for en håndballkarriere. Isteden for ble jeg satt på sidelinja. Husker at det var helt jævlig og utrolig tungt. Men jeg hadde så bra støtte fra familien og jeg hadde andre bra folk rundt meg som hjalp meg igjennom det. Veien var lang, men jeg jobbet hardt og bevisst tilbake.

Tilbake kom jeg, og endelig skulle jeg få være med på moroa. Jeg spilte i Bækkelaget, var kommet opp på a-laget og vi var på treningsleir i Danmark. Vi trente og spilte treningskamper. Siste kampen mot Viborg hadde jeg blitt tatt ut til å være med, det ble min tur til å spille, nå skal jeg vise de at jeg kan, jeg er klar, nå skal jeg endelig gjøre det jeg elsker. Men det ble dessverre ikke som jeg håpet. Jeg skulle sette en finte og der ryker jeg korsbåndet, menisk og leddbånd. Jeg trodde seriøst ikke at det var sant. Går det ann og ha mer uflaks? Dermed ble det enda 1 år ute på sidelinja.

Det var sykt tungt og vanskelig. Jeg slet psykisk, synes det var helt jævlig og ikke få være med å spille håndball. Jeg straffet meg selv med og ikke spise. Ble kvalm og uvel. Jeg var virkelig nede i kjelleren. Men igjen hadde jeg verdens beste familie som hjalp meg og støttet meg. Jeg visste at jeg skulle tilbake på banen, jeg skulle bli proff og jeg skulle på landslaget. Jeg husker ikke hvordan, men jeg klarte og snu tankesettet mitt og ha fokus på opptrening og målet var å kommet tilbake på håndballbanen koste hva det koste ville. Og jeg klarte det, jeg fikk oppleve alle mine drømmer og mål, men det kostet. Jeg er så utrolig stolt av meg selv av og tenke tilbake hvor hardt jeg jobbet, hva jeg ofret og hva jeg fikk oppleve. Good work Halén!

Hanne☀️

I går var jeg så heldig og fortelle min historie om «Baksiden av medaljen» hos Ellingsrud J18/damelaget. Det og få lov til å snakke om det jeg brenner for er helt fantastisk. Nemlig det og lytte til kroppen, ta skader og overbelastning på alvor, skadeforebyggende trening og ikke minst mental trening.Som dere vet lyttet ikke jeg til kroppen min når jeg spilte, og det har jeg fått svi for den dag i dag. Det er hardt og brutalt det jeg sier i mitt foredrag, og jeg sier ikke at det kan skje alle, men det kan skje hvis man kjører kroppen for hardt. Så mitt mål når jeg snakker til jentene er, at de skal forstå hvor ille det kan gå hvis man ikke lytter til kroppen, at det er utrolig viktig med riktig trening og mengde trening og det viktigste av alt skadeforebyggende trening.

Hanne

Solen skinner, det er lørdag og fri helg. Så utrolig deilig. Denne helgen skal nytes og jeg skal bare slappe av sammen med min bedre halvdel.

Hadde planer om å gå meg en tur i det fantastiske nydelige været i dag, men sånn blir det dessverre ikke. I går trente jeg og det var absolutt ikke tungt en tung økt. Jeg har trent 2 ganger i uken de siste 3 ukene, en ny og rolig start for å se hvordan kneet reagerer. Og kan si kneet reagerer. Jeg forstår ikke at kneet ikke skal tåle en dritt, blir så sint og lei meg, jævla kne. Det er ikke mulig!!!!! Kneet hovnet opp og er 3 ganger så stort, og er rene smertehelvete drit.Var veldig bli og fornøyd i går at jeg hadde hele treningsrommet for meg selv,og at jeg følte meg som super women.

Jeg kan jo ikke ha det sånn og samtidig kan jeg ikke bare sette meg til rette i sofaen og ikke gjøre en dritt, jeg er ikke skapt til det. Dette er så sykt frustrerende og kjipt. Vet rett og slett ikke hvordan jeg skal løse det.

Nå har jeg ikke noe annet valg enn å vente til jeg skal til legen i april og høre hva han har funnet ut av. Og frem til det, får jeg bare være tålmodig for ente gang og heller ha fokus på ting jeg kan gjøre noe med. Men ikke alltid lett det heller, men nå har jeg ikke noe annet valg. Gjør jeg ikke det blir jeg deprimert og gal i hodet, det skal jeg ikke.

Sånn, da fikk jeg ut litt frustrasjon!

Ønsker dere alle en strålende helg☀️

Hanne

Baksiden av medaljen er en historie om hva som skjer med kroppen, hvis du ikke lytter til den, og presser den til det sier stopp. Jeg gjorde det.

Med min historie og erfaringer fra håndballen snakker jeg om dette, og kommer gjerne til dere og holder foredrag om «Baksiden av medaljen». Jeg har lært at det er en grunn for at kroppen sier i fra. Jeg skulle alltid være med koste hva det koste vil. Og man må ikke være med på den treningen eller spille den kampen. Her har jeg foredrag på høstkongressen for fysioterapeuter og leger.Jeg kommer veldig gjerne til din klubb eller snakker med ditt lag. Det er så viktig at spillere, trenere og støtteapparat forstår viktigheten rundt dette tema.

Ta kontakt med meg på stronger_u@outlook.com

Hanne💪🏼

I dag vil jeg dele med dere noen fantastiske bilder og skryte av lagets egen fotograf Erik Bratlie. Han er pappa til en på laget og stiller opp på nesten alle kamper. Ikke mange kamper han går glipp av. Det er stor stas både for trenere og spillere at han vil komme å ta bilder. De er bare så utrolig bra. «EB Photos»Dette er bare en liten liten brøkdel av alle de bildene han tar. Kunne laget et helt album med bare Erik sine bilder.

Han stilte også opp når det skulle fotograferes nye lagbilder. Dessverre var ikke alle spillerne til stedet, men bilder ble det. Vi hadde det gøy og var kreative. Morsomt med litt annerledes lagbilder:-) Tusen takk Erik for den fantastiske jobben du gjør 🙂

Hanne

Som tidligere håndballspiller har jeg hatt mange forskjellige trenere opp igjennom karrieren. Noen gode og noen dårlige. Har hatt trenere som har vært gale i hodet, som fikk meg til å føle meg liten med dårlig selvtillit, til trener som pushet strikken for langt. Den følelsen vil jeg aldri gi mine spillere. Jeg har også hatt mange gode, som jeg har lært mye av. Og med den erfaringen, har jeg funnet ut hvordan håndballtrener jeg vil være.Og ja, jeg er veldig engasjert.Jeg vil være en trener som skaper godt miljø, samhold, gir selvtillit, tillit og utvikling. Det er viktig at alle blir sett og hørt. Er altfor mange spillere der ute som ikke blir sett, og for mange av de, kan det være mer viktig enn å spille på første laget. Under mine vinger skal alltid spillerene føle seg sett. Skape tillit er også noe jeg setter høyt. Spillerene skal alltid vite at de kan komme til meg hvis det er noe på eller utenfor banen. Med tillit tørr spillerene og feile, de vet at så lenge de prøver og gjør sitt beste er jeg fornøyd. Og det skal de ta som noe positivt. Håndball er mer enn å score mål, det er veldig mye annet som er viktig ute på den banen. Men det er en annen diskusjon.

Jeg kan også være en streng, men rettferdig trener som setter krav til mine spillere. Den strenge siden kommer når jeg ser at det ikke er innsats. For meg betyr innsats veldig mye, så lenge jeg vet at mine spillere har det og gjør sitt beste er jeg glad. Så med at jeg setter krav og har tillit, blir det en gjensidig respekt og gode resultater!

Jeg vil løfte mine jenter opp og frem!!!

Hanne

I dag vil jeg dele med dere 10 ting som gjør meg glad:-)

Viktig i en hverdag med mye smerter, og fokusere på gode positive ting som gjør meg glad.

• Min samboer Martin, min livs kjærlighet. Han får meg til å smile hver dag.

• Min familien

• Sol

• Varme

• Håndball

• Good vibes

• Reise

• Venner

• Trening

• Jobbe i Isplasteret og Stronger U

For meg er det ikke materielle ting som gjør meg glad. Det kan gi meg en glede der og da, men for meg er det viktig å omgås det som har god energi og det som gir meg god energi.

Hanne:-)

Hei og god fredag alle sammen. Nyter dere solen og det gode været? Det gjør jeg, det er så fantastisk. Og jeg elsker sol og godt vær, det gjør meg glad.

Selvom solen skinner og jeg smiler, har jeg det ikke godt med mitt kne om dagen. Martin og jeg var i Gøteborg for 2 uker siden, og siden det har kneet mitt vært som en stor ballong og det veeeerker. Jeg har ikke gjort noe som helst for at det skal være sånn nå, jeg skjønner ingenting. Når kneet er sånn som det er nå, er det ingenting som hjelper fordi det bare er så sykt vondt med mye hevelse. Så kan si at alle mine dager om dagen er dårlige. Blir mye sofaliggende mellom slaga. Hvile har blitt veldig viktig for meg.Kneet er så hovent og følsomt at merkene fra Isplasteret blir sittende igjen.

Når jeg har det som jeg har det nå, er det dessverre ikke så mye jeg kan gjøre. Uansett hva jeg gjør blir det ikke bedre, det hjelper ikke å hvile, smertestillende og isplaster hjelper dessverre ikke, og det hjelper ikke med trening. Så det må bare ta den tiden det tar og jeg må bare akseptere at det er som det er nå, blæ. Så nå jobber jeg mye med mine tanker mentalt. Jeg tenker på hva jeg kan gjøre noe med, ikke på hva jeg ikke kan gjøre. Aksept og at jeg er sterk. Jeg har det kneet jeg har og jeg er stolt av meg selv. Dette er noe jeg har jobbet mye med, før tenkte jeg alltid på de tingene jeg ikke kunne gjøre. Nå klarer jeg og akseptere at jeg ikke får trent, men er heller glad for at jeg kan stå og være tilstede på håndballtrening, at jeg kan gå til butikken, at jeg kan gå en liten tur og at jeg er på jobb. Så får jeg jobbe på videre med og ha trua at kneet en dag skal bli bedre. Har ikke gitt opp håpet helt ennå. Selvom det er tøft nå!

Ønsker dere alle en fantastisk helg. Jeg er heldig at min helg blir fylt med masse håndball og tid med min bedre halvdel:-)

Hanne