august 2018 – Baksiden av medaljen

Hei hei alle sammen:-)

Da er jeg tilbake her på bloggen igjen. Jeg har hatt så mye å gjøre, så jeg har dessverre fått nedprioritert å skrive her. Men nå skal jeg skjerpe meg og ta meg tid.

Denne sommeren har bare vært helt fantastisk. Og før vi dro på ferie satte jeg meg et mål for å utfordre meg selv litt. Merker at etter at jeg fikk kneprotesen, har jeg blitt litt mindre aktiv og mer redd for ting. Det er selvfølgelig grunner for det, men nå ville jeg utfordre meg selv. Bedre og prøve å se om det går, enn å angre. Så denne sommeren skulle jeg prøve noe som jeg virkelig har ønsket å prøve veldig lenge, nemlig SUP board. Jeg har sett så mange som står og padler rundt om i verden og det har bare sett helt fantastisk ut. Så nå var tiden inne for at jeg skulle gjøre det samme.

Jeg har vært på ferie med min samboer Martin på Rhodos. Og der hadde de masse forskjellige vannaktiviteter og SUP. Vi var nede på stranden hver dag, og jeg sa at i dag skal jeg gjøre det, i dag blåser det ikke så mye, i dag er dagen. Kom ned på stranden og feiga ut, og det gjorde jeg i 11 dager. Det jeg hadde angst for var å komme opp på brettet, siden jeg ikke kan bøye benet helt, og falle ut i vannet. Jeg var redd for at jeg skulle falle feil å brekke protesen, snakk om rare tanker. Men nok om det, jeg begynte å trene på å reise meg opp i senga, siden der er ustabilt underlag. Det gikk bra, og tenkte ja ja dette fikser jeg. Jeg er sterk i armene og det andre benet så det kan belastes. Dagen etter, dag 12 sier jeg til Martin, i dag er dagen. Jeg puster med magen og går målrettet bort til de som jobbet med vannaktivitetene, fortalte at jeg hadde kneprotese, men ville prøve SUP brett. Da fikk jeg blankt nei, det var for mye vind og da ville de ikke at jeg skulle prøve. Nedtur deluks, der hadde jeg virkelig mannet meg opp og var så klar også får jeg ikke lov. Ja ja, jævla protese tenkte jeg da. Der hadde jeg mannet meg opp og var klar, også får jeg ikke lov. Da ble jeg faktisk litt lei meg, men men What to do. Bare og finne et annet sted jeg kan prøve. Og det fant jeg.

Når jeg kom hjem igjen og kom opp på hytta. Dro vi på stranden og der hadde de SUP, halleluja og alt på en gang. Jeg ble så glad, at første dagen skulle jeg opp på det brettet. Hadde ikke tid til å vente eller tenke, jeg måtte kaste meg ut i det. Denne gangen med en annen taktikk, jeg sa ikke noe om protesen.

Jeg fikk leid med ett brett, kom meg ut i vannet, med hjelp fra verdens beste nevø kom jeg meg opp på det fantastiske brettet. Den følelsen jeg hadde da, omg var bare amazing. Det var så sinnsykt stor seier for meg selv og mitt hode. Ubeskrivelig bra, og for en mestringsfølelse det blir når man også oppnår målet sitt🙌🏼 JAAAAOg for en god trening, bare digger det og gleder meg til neste sommer. Da blir det brett og SUP hver dag.