Da er det gjort :-)

Da er operasjonen overstått og formen er overraskende bra. Selvfølgelig går det sakte men sikkert fremover, men jeg er instilt på at dette tar tid.

Jeg vil fortelle dere litt om mine 4 første dager på sykehuset. Mandag 22/2 ble jeg lagt inn på sykehuset, min kjære Martin kjørte meg. Dagen gikk ut på å ta blodprøver, snakke med sykesøstrene, anestesilege og legen som skulle operere meg. Dette tok noen timer, men ble en lang dag med mye venting. Når jeg hadde snakket med legen var det ikke mye annet som skjedde den dagen. Men jeg ble liggende over på sykehuset, så jeg brukte solen å gikk meg en god tur på St.Hanshaugen (så lang tur som jeg klarte og det var på rundt 20min, super fornøyd med det)Også ble det mye serietitting på ipaden:-)
Den dagen gikk i venting og venting. Jeg merker at jeg var rolig, men nervøs.

                                          Sengen på Lovisenberg sykehus

St.Hanshaugen

Tirsdag 23/2 var operasjonsdagen, jeg ble tatt inn først. Sykepleieren vekte meg kl.0600, da måtte jeg gå i dusjen å vaske meg med en bakteriedrepende såpe og ta på meg de fantastiske sykehusklærne. Etter dusjen la jeg meg ned å så litt på God Morgen Norge sånn at jeg kunne tenke på litt andre ting. Snakket med Martin på telefonen og fikk noen oppmuntrende ord. Var veldig nervøs den morgningen, mange tanker som svirret i hodet, at jeg skulle få et nytt kne som ikke var mitt, hvordan vil funksjonen være, hvor lang tid vil det ta før jeg er frisk, hvordan trening kan jeg gjøre med nytt kne. Så det brant i hodet den dagen. Nok om det. De hentet meg inn til operasjonen kl.0730, da jeg kom inn i operasjonssalen brukte de ca. 1 time å gjøre alt i stand, både med meg og alt av utstyr de skulle bruke. De begynte å legge frem et stort borr, skruer, ett borr til og masse annet utstyr. Da kjente jeg pulsen begynte å stige. Med meg målte de blodtrykket, pulsen (den var grei høy he he he), satt inn dren i begge hendene også kom anestesilege inn å satte epiduralen i ryggen. Deretter ble det satt inn kateter og et dren i kneet. Etter at alt dette var gjort begynte jeg å bli litt sløv, men var såpass våken at jeg hilste på legen når han kom inn og sa jeg var klar. Operasjonen var i gang rundt kl.0830, jeg fikk litt musikk på ørene, husker ikke hva jeg hørte på. Men det jeg husker var at jeg hørte en del av operasjonen, at de hammret og borret, ikke gøy. Det var faktisk litt ekkelt.
De holdt på i ca 1 1/2 time og etter det ble jeg lagt inn på oprativen sånn at de kunne overvåke meg noen timer. Jeg ble kjørt opp på rommet rundt kl.1630 da var formen bra, men utover kvelden ble jeg veldig dårlig. Kastetopp og hadde mye smerter. Ingen smertestillende som jeg tålte som virket. Da trodde jeg at jeg skulle bli gal. Så natten etter operasjonen ble veldig veldig lang, jeg ville bare hjem til Martin og jeg følte meg alene og veldig sår. Man blir eller i hvertfall jeg blir veldig ensom og litt trist sånn etter en operasjon og jeg savner de nærmeste. Men stor takk til de sykepleierne på Lovisenberg Sykehus, de var enestående den dagen og natten når jeg var dårlig. Jeg ble passet godt på og pleiet:-)
Og endelig ble det neste morgen 24/2) og formen var bedre. Selv etter sammenhengende 2 timer søvn følte jeg meg bra. Matlysten var ikke på topp så klarte ikke få i meg noe, men måtte tvinge i meg noen tørre kjeks og knekkebrød, mmmmmm. Etter noen timer kom de å tok ut kateteret, først da kunne jeg komme meg ut av sengen å gå. Den første turen var med prekestolen med drenet hengende over stolen og i sykehusklær, da følte jeg meg super fresh he he he. Men turen gikk bra, ikke svimmel eller spesielt vondt. Så kom de å tok ut drenet fra kneet og etter det var jeg oppe på krykker og klarte meg stort sett selv:-)

Fysio´n kom inn og hilste på og ga meg noen øvelser sånn at jeg kunne sette i gang med engang, men vil jo ikke si at de øvelsene var akkurat deilig å gjøre eller gøy. Fy f så vondt det gjør og rart. Det er rart og tenke på at det ikke er mitt kne inni der og at jeg kan gjøre øvelser som jeg ikke har kunnet gjort på over 10 år. Også har det bare gått 2 dager og jeg kan gjøre det, merkelig. Jeg er veldig glad for at vi har denne muligheten å kunne bytte ut ledd. Dette blir en helt ny verden for meg når det blir bra:-)

                 //www.youtube.com/get_player
                   Øvelse gjør mester, strekk og bøy

På kvelden var jeg i god form og da fikk jeg besøk av mamma og pappa først også kom Eva som er min gode venninne og kollega i vårt firma Nova boligstyling og Interiørdesign AS. Det var mega deilig å se de alle sammen. Det hjalp veldig, men min kjære fikk ikke kommet, han måtte jobbe og tjene inn penger til familien hi hi hi;-)

Dag 4 ble dagen der jeg kunne DRA HJEEEEM:-))))) Jeg kunne ikke kommet meg fort nok hjem he he he. Men først måtte jeg snakke med lege og gå inn til fysio. Jeg gikk i trappen og gjorde noen strekk og bøy øvelser med henne som gikk bra, men smerter herfra til månen. Ikke godt med disse øvelsene nå i starten, men veldig veldig viktig for bevegligheten så da får vi si «vondt skal vondt fordrives».

Nå er jeg endelig hjemme:-)

Hvis dere har noen spørsmål er det bare å spørre.

Ha en strålende lørdag alle sammen, jeg koser meg inne med vinduet oppe;-)

                                  Klem


God snølørdag :-)

Da er det lørdag igjen og snøstorm ute, brrrr. Jeg er ikke akkurat noen stor fan av dette vinterværet, liker sommeren mye mye mer. Så på dager som denne lengter jeg etter sommer og sol 🙂

I dag skal min kjære og jeg ut å handle litt og kose oss masse. Vi må være hjemme til 17 for da begynner det håndball på tv og 1830 må dere huske Larvik kampen, heia heia heia. Skulle ønske det var jeg som skulle ut å spille en viktig kamp. Men min viktige kamp begynner på mandag. Nå nærmer det seg med stormskritt og jeg blir mer og mer klar:-)



I går hadde jeg behandling hos min fysio og hadde en god trening. Behandlingen gikk ut på avspenninger i hofte og rygg. Siden mine knær er dårlige forflytter smertene seg rundt i kroppen, spesielt høyre hofte. Han maserte og trykket på triggerpunktene. Jeg fikk også noen nye øvelser som går ut på avspenningsteknikker. Jeg legger ut noen av øvelsene her som går ut på pusten og mentale bilder, så kan dere også prøve. Kan si det hjelper mot stress og smerter. Legg dere ned i et stille rom og slapp av, det er virkelig tipp topp øvelser.


Pusteøvelse
Hensikten med denne øvelsen er ganske enkelt:
Hold oppmerksomheten på pusten. Dersom sinnet vandrer, legg for et øyeblikk merke til hva det var som fanget oppmerksomheten, og bring så varsomt oppmerksomheten tilbake til pusten, uten å være kritisk til deg selv.
Det er like verdifullt å legge merke til hvor oppmerksomheten har vandret som å holde oppmerksomheten på pusten. Målet er ikke å forhindre sinnet fra å vandre, men å bli mer kjent med hvordan sinnet oppfører seg. Dersom sinnet vandrer 100 ganger, bring det tilbake 100 ganger. Det er dette øvelsen handler om: Å akseptere de gangene hvor oppmerksomheten vandrer, og varsomt koble seg på pusten igjen, uten å kritisere, vurdere eller dømme. Øvelsen gir deg mulighet til å begynne igjen, i dette øyeblikket, med denne pusten. Utfordringen er å lære å observere din opplevelse på en åpen og vennlig måte, fremfor å identifisere seg med den eller å prøve å motstå eller avvise den.
Dersom det dukker opp sterke følelser, prøver en på å holde følelsen i fokus på en oppmerksomt nærværende måte, uten å handle eller reagere på det. En kan for eksempel si til deg selv at: ”Nå dukket det opp sinte følelser” fremfor å gå inn i tankerekker om at: ”Jeg er sint på ham fordi han…” Slik tillater en følelsen uten fullt ut å identifisere seg med den.
Et hjelpemiddel her er å sette merkelapper på tanker: ”Nå vurderer jeg” og følelser: ”Sinne”. Det kan bidra til å få avstand, slik at en ikke blir slukt opp av bestemte tanker eller følelser og lar dem styre oppmerksomheten.

Grunnlaget for oppmerksomhetstrening er altså at vi prøver å nærme oss vår opplevelse med en tillatende og aksepterende holdning: ”Ok, det er helt greit. Det er sånn det er akkurat nå.” Dersom vi kjemper mot ubehagelige tanker og følelser vil ubehaget bare distrahere oss fra alt annet som skjer. Hensikten er å være bevisst, ikke-strevende, være i nåtiden og i øyeblikket, og akseptere det som skjer mens det skjer.

Dyp pusting
En enkel og praktisk måte å slappe av, er det kjernen i mange andre avspenningsteknikker. Du kan øve dyp pusting hvor som helst. Bare ta ti dype åndedrag, løfte brystet for å fylle lungene helt og deretter exhaling hele veien. Hvert åndedrag vil slappe kroppen din litt mer, og du vil føle spenningen sive ut av musklene.  

Progressiv muskel avslapping (PMR)

Musklene strammes som en av de første tegnene på stress og kan bli en reell smerte i nakken (eller nedre del av ryggen). Men denne smerten ikke trenger å være en livsstil. PRM er enkel, men effektiv på å redusere smerte og øke velvære. Sitte komfortabelt og lukk øynene. Start med å stramme en gruppe av muskler, slik som dine nevene, så mye som mulig. Hold denne spenningen i noen sekunder og deretter slappe av musklene. Når musklene er avslappet, bevisst myke dem ytterligere for å være så avslappet som mulig. 

Når du har mestret spenner og avslappende nevene, kan du gå videre til andre muskler grupper og deretter til hele kroppen. Bruke den samme teknikken, som starter på føttene, og arbeider seg oppover. Det tar bare 10 til 20 minutter å slappe helt av hele kroppen. For å få mest avslapping mulig, prøv å kombinere PMR med dyp pusting. 

Mentale bilder

Bildet i ditt indre øye, kan hjelpe deg omgruppere og slappe av. Bildet en idyllisk og fredelig scene, for eksempel en eng eller en strand, og bruke alle dine sanser. Har du lukter jasmin i luften? Kan du høre fuglene synger og føler lett bris på huden din? Kroppen din kan ikke fortelle forskjellen mellom en tanke og en reell hendelse, så ta dine fredelig scene til tankene neste gang du føler deg engstelig. Denne «mini-ferie» vil hjelpe deg å føle deg uthvilt, som om du hadde virkelig besøkt til et tropisk paradis. 

Du kan også visualisere stress strømmer ut av kroppen din, eller kjører av ryggen som vann. Disse bildene er spesielt nyttig på jobb hvis du ikke har mye privatliv. I stedet for å gripe tak en kopp kaffe neste gang sjefen endrer en frist på deg, bilde stress flyter fredelig ut av kroppen din fra hodet til tærne og starte smilende. 


Ønsker dere en tipp topp tommel opp lørdag i dette snøværet, nå må jeg stikke:-)


Klem




                      

  

Siste innspurt

I går var jeg hos min fysio Roger å fikk behandling på det kneet jeg fikk den berømte fjernkontrollen på, he he he. Jeg tenker ennå, er det mulig!!!
Jeg fikk også trent og holder nå på med den siste innspurten før mandagen. Siden jeg har hatt problemer denne uken med å bøye bena, har treningen blitt litt annerledes. Jeg har trent mye stabilitet og øvelser som går på egen kroppsvekt. Benløft med strakt ben, mage, rygg, sideløft, armer har jeg trent for fullt, og bakside lår (markløft med strake ben og kettlebell som vekt). Gleder meg til å kunne gå lange turer og tro det eller ei, jeg savner å sykle. Det er faktisk noe av det kjedeligste jeg vet om når jeg trener. Men når man ikke kan, savner man det.


Jeg trener og går til fysio Roger hos Elavit på Lørenskog 🙂

Skal være ærlig å innrømme at jeg begynner å merke på kroppen at jeg skal operere til uken. Er ganske så nervøs, men jeg er klar og jeg er klar for at det blir en lang vei å gå. Det kan ikke bli noe verre enn det det er nå og jeg er innstilt på at det vil ta tid. Mange tanker som svirrer i hodet, om at man skal få et kunstig ledd i kroppen i en alder av 36. Men jeg SKAL KLARE DET 🙂
Ha en fortsatt fin dag alle sammen

Klem




Deilig bananbrød og friske bringbærkuler

Her kommer et lite innlegg med oppskriftene på det deilige bananbrødet og de friske gode bringbærkulene 🙂

Siden jeg har glutenallergi, melkallergi og ikke spiser sukker, er dette brødet overraskende fuktig ( jeg synes all glutenfri mat er tørt og kjedelig) og litt søtt.

Bananbrød
190g jytte mel (kan kjøpes i butikk)
4 egg
100 g soya melk
ekte vaniljepulver (kan kjøpes i helsekostbutikk)
2 ts kanel
2 ss agave nektar (kan kjøpes i helsekostbutikk eller coop mega)
1 ts bakepulver (enten det fra butikk eller det i helsekostbutikken)
60g hasselnøtter eller valnøtter (ta det du liker)
4 ss chiagele (legg chiafrø 20-30 min i vann)

Bland alt sammen til du får en glatt og fin røre, bland inn nøttene mot slutten.
Smør en brødform med kokosolje og ha deigen i formen. Sett inn i forvarmet ovn på 180 grader i 30-40 min.



Denne oppskriften har jeg hentet fra Økosjokolade. De smaker veldig friskt og godt:-)

Bringbærkuler

Inngredienser til ca 15 kuler
2,5 dl cashewnøtter
4 ss agave nektar
2 dl frosne bringbær
1/2 ts ekte vaniljepulver
1/2 ss kokosolje
Finraspet skall far en lime
5 ss kokosmasse + litt til å rulle kulene i

Fremgangsmåte:

Finmal cashewnøtter i en kjøkkenmaskin og ha så i resten av ingrediensene unntatt kokosmassen. Kjør til en jevn masse. Det kan hende du må skrape massen ned fra kantene noen ganger for å få blandet alt godt. Til sist vender du inn kokosmassen og former kuler med hendene. Ha litt ekstra kokosmasse i en bolle og rull kulene i den en og en. Sett kulene på et brett i fryseren og oppbevar de der til servering. 


Sundt og godt!!!

Ha en strålende onsdag´s kveld og del gjerne med meg hvis dere prøver dette ut 🙂


Klem





Kløna Halén

Her går dagen i forbredelser. Men har blitt satt litt på sidelinja siden jeg er så utrolig klønete. Søndag kveld mistet jeg fjernkontrollen på «godkneet» som er venstre kne og som er ganske så vondt det også. Men det så kalte «godkneet» tålte ikke å få fjernkontrollen på seg. Det traff rett på kneskåla og under der har jeg ingen brusk og det ble stor hevelse og smerter. Har ikke klart å bøye benet og ikke fått gjort det jeg skulle. Men i dag har jeg fått  laget noe mat som jeg skal ha med meg på sykehuset.(Kløna har også noen matallergier)Jeg har laget bringbærkuler med kokos og bananbrød. Jeg legger ut oppskrifter senere i kveld. I morgen er det baking av knekkebrød som står på listen. Alltid godt å få ting unnagjort:-)
Treningen får vente til i morgen og da skal jeg også til fysio. Han kommer vel til å le av meg når jeg forteller om mitt lille stunt.
Legger ved bilde av det berømte kneet, er det mulig å være så klønete!!!!

Utrolig hva en fjernkontroll kan gjøre (oppgitt av meg selv)!!!


God Lørdag

Hei hei


Da er det lørdag og helg:-)
I dag blir det en rolig dag med min samboer Martin. Som er en fantastisk mann og støttespiller i alt dette. 
På onsdag denne uken var jeg hos legen som skal operere meg på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Hilste på han for første gang. Jeg var litt usikker på han i starten, siden han begynte å stille meg mange kritiske spørsmål, som om han ikke trodde på at jeg hadde smerter. Jeg hadde ikke akkurat lyst å være der i utgangspunktet så ble litt satt ut. Men etter kort tid når jeg fikk forklart hvordan jeg har det i hverdagen og at jeg ikke orker mer og at jeg har prøvd alt for å bli bedre, ble tonen en annen. Jeg liker legen veldig godt  etter vår prat og stoler på han. De er jo pliktig til å stille disse spørsmålene, men jeg var så nervøs at jeg tok det litt innover meg.
Når jeg gikk ut derfra gikk det opp for meg, at nå er det ikke lenge til og det skjer virkelig. Litt skrekkblandet fryd. Nå vil jeg bare få det gjort og begynne med mitt livs viktigste opptrening. Jeg vet ikke hva jeg går til, har vært igjennom mange operasjoner tidligere, men ingen som denne. 

Fredag var jeg hos fysio´n min og fikk trent litt. Får ikke gjort de øvelsene på bena som jeg helst skulle klart, men fikk trent godt på overkropp, mage og rygg. Viktig å trene alt annet så man er i god form:-)


Legger ved en video som jeg har funnet på youtube.com, som viser hvordan en kneprotese er. Veldig fasinerende å se at dette virkelig går:-)

Ha en fantastisk helg alle sammen og nyt Valentines day og morsdagen med deres nære og kjære ❤

Innlegg i Aftenposten

Hei på dere:-)

I dag kan dere lese et innlegg om meg i Aftenposten.no som sportjournalisten Mette Bugge har skrevet.

God fornøyelse:-)

Eks-landslagsspiller: – Det føles som om noen stikker kniver i kneet mitt

Hanne Halén spilte på landslaget i håndball. Nå er hun 36 år og må bytte kne.
-Det er et smertehelvete. Det føles som om noen stikker kniver i kneet mitt, sier den tidligere hardtskytende bakspilleren, som var proff både i Spania og Danmark, som spilte og avsluttet karrieren i Nordstrand i 2009.
Da hadde hun fått med seg VM-sølv fra Marit Breiviks landslag, og sølv i EHF cupen med Ikast-Bording. 
I tre år spilte hun i den danske klubben, der Gro Hammerseng, Katja Nyberg, Isabelle Blanco, Ragnhild Aamodt, Camilla Thorsen og Monica Rørmark var på laget. De var et landslag alene.
– Det var de beste årene i karrieren, sier hun.

Starter blogg

Men nå er Halén sykemeldt, hun venter på operasjon 22. februar, og sliter med å makte hverdagen.
– Det er så ille at jeg nesten ikke klarer å komme opp av sofaen, forteller hun.
Halén må ha protese på høyrekneet og synes at hun er alt for ung for det.  Nå oppretter hun bloggen «baksiden av medaljen» og håper å komme i kontakt med andre som har opplevd det samme.

– Jeg vil ikke fraråde noen fra å drive idrett, men ønsker at andre lytter til kroppen på et tidligere stadium enn det jeg gjorde, sier hun. 

Ble advart

Halén ble advart av leger som sa at nok var nok, men det var så gøy å spille selv om kneet måtte gjennomgå en stor operasjon da hun tok korsbånd, leddbånd og menisk som 18-åring.
– Jeg har fått operert det høyre kneet ni ganger, de tre siste etter at jeg ga meg. Venstrekneet har bare hatt én operasjon, men det begynner å bli ganske slitt det også. 
Lenge prøvde Oslo-jenta å tåle smertene i kneet, men så kom punktet da hun måtte innrømme:
– Nå orker jeg ikke mer.
Halén elsket idretten sin, men ser at det ble mye løping, stopping, finting og belastning som hun ikke tålte.
– Dette er nok litt arvelig også, for min mor har protese på begge knærne.  Men gjennom håndballen blir man nok ekstra utsatt, i tillegg til at jeg hadde en utsatt spillestil.
– Angrer du på at du drev med håndball ?
– Når man har vondt 24 timer i døgnet, og det går ut over nattesøvnen, angrer jeg for at jeg ikke ga meg litt tidligere. Selvfølgelig ville jeg ikke gå glipp av det jeg har vært med på. Det var veldig sårt å slutte å spille, og det er de tankene jeg har tenkt å formidle i bloggen.  Hodet var aldri klar for å gi seg.  Det var så gøy. Men kroppen burde ha gitt seg.

Hadde sluttet tidligere

Halén synes det er litt uvant å tenke på at hun må ha å protese, men hun sitter sin lit til at den vil fungere.
– Den kan i alle fall vare i 20 år, legger hun til.
– Jeg håper at flere tenker over at man skal møte hverdagen etter en lang karriere, men det er selvsagt ikke alle som får problemer.  Jeg hadde helst sikkert gjort det samme igjen, men sluttet før, ler hun.
– Mitt gode råd er dette: Vær flink til å lytte til kroppen, og start tidlig med forebyggende styrketrening.

Hei alle sammen :-)

Jeg heter Hanne Halén, er 37 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester, spilt Europa cup og har VM sølv. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en «bakside av medaljen.»

 Bilde fra når jeg spilte i Spania

Foto: Kenneth Rosenkilde

Bilde fra min tid i Danmark, Ikast

Foto: Kenneth Rosenkilde

Bilde fra min tid i Danmark, Ikast

Foto: Kenneth Rosenkilde

Bilde fra min tid i Danmark, Ikast

Foto: Kenneth Rosenkilde

Bilde fra min tid i Danmark, Ikast
   Foto: Kenneth Rosenkilde
Jeg vil dele mine tanker, forbredelser, prosessen rundt operasjonen, opptrening og jobben med å komme tilbake til en smertefri hverdag.
Håper dere vil synes dette er interessant, og at jeg vil møte noen der ute som har vært igjennom det samme og hjelpe andre med at jeg deler min historie:-)
Ha en fin kveld!
Hanne:-)