I går var det 1 år siden jeg fikk stålet/kneprotesen i kroppen. Per dags dato, er jeg ikke fornøyd i det hele tatt. Blæ! Det har vært deg tøffeste året jeg har hatt, både mentalt og fysisk. Jeg hadde nok ikke forestilt meg at det skulle være sånn som det har vært. Trodde jeg skulle bli mye sprekere og tåle mye, men den gang ei. Grunnen for at dette tar så utrolig lang tid og at smertene er så intense, er fordi kneet mitt var så ødelagt før jeg fikk protesen. Legen sier at skadene var store og slitasjen er så stor under kneskjellet at det ikke er sikkert at det vil bli bedre. Men det skjer ikke, det skal bli bedre!!!!
Det positive er at hvilesmertene er borte, men føler mye annet har blitt verre. Jeg kan ikke gå uten og ha vondt, jeg kan ikke stå å lage mat uten at kneet hovner opp, jeg kan ikke per dags dato trene benet uten at kneet hovner opp og det å gå ned en trapp uten at det gjør vondt. Det er veldig mye som jeg skulle ønske jeg kunne gjort, men nå er det som det er og da må jeg gjøre det beste ut av det.
Bilder og video bare noen få dager etter operasjonen!
Skal være ærlig at dette har vært utrolig tøft, og jeg hadde ikke klart det uten den beste støtten jeg har fått av min helt fantastiske samboer og min fantastiske familie. De har rett og slett vært enestående og ikke minst tålmodige, ikke bare bare og ha en med humør som en berg og dalbane rundt seg. Men det har takk og lov blitt bedre, ikke så mye deppa lenger, fordi jeg har hatt så god støtte og snakket om det.
Nå må jeg bare jobbe hardt og tenke positivt, dette skal bli bra. Orker ikke ha disse smertene lenger, så håper min fysio og jeg kan finne en løsning veldig veldig snart!!! I mellomtiden skal jeg fortsette å være tålmodig, gå korte turer, lufte hodet, hvile, jobbe mentalt og tenke positivt. Jeg vet at jeg skal klare det, men noen ganger tar det bare litt lenger tid!
Det du ikke dør av gjør deg sterkere💪🏼
Baksiden av medaljen 