I dag er det første gangen jeg har følt på følelsen av å være handikappet og kan si det var ingen god følelse. Jeg skulle ta t-banen ned til byen og jeg var litt sent ute, jeg gikk så fort som jeg kan gå og i mitt hode var det mega fort. Men når gamle tanter løper forbi meg og jeg skal ta følge med de, vil ikke mine ben det. Hodet mitt vil, men kroppen står stille. Må si det var kjipt og pluss at t-banen gikk rett foran snuta mi, jippi. Så da var det bare å vente på neste bane,og jeg følte meg ikke kul. Den følelsen likte jeg overhode ikke, og jeg sier det igjen, det er ikke kult med stålkne. Noen som har følt noe lignende?
Jeg har også vært hos fysio i dag og hatt behandling på hofta. Den er ikke helt optimal etter injeksjonen, men jeg holder motet oppe og håper den vil bli bedre om 1-2 uker. Men uansett skal jeg få en kirurg til å se på den og få hans mening, håper det vil løse denne hofteknuta og at jeg slipper operasjon. Dette var litt om dagens hendelser, i morgen skal jeg ned til Larvik og møte 2 fantastiske damer, det gleder jeg meg veldig til. Titt innom i morgen å les hvem jeg skal være sammen med og hva jeg har gjort 🙂
Ha en fin kveld videre folkens!