Dagen før dagen….

I dag har dagen gått til å vente, og vente litt mer. Men når man har med verdens beste kjæreste så går alt veldig bra. Han er jo min klippe som støtter meg og stiller alltid opp 100%. Så vi har kost oss, hvis man kan gjøre det på et sykehus he he he. Men dagen har i hvertfall gått fort og jeg begynner å bli klar nå, selvom jeg har vært mer nervøs denne gangen enn vanlig. Så jeg har jobbet mer med meg selv, og jobbet med mental trening og det er spennende. Jeg bruker mye indre dialog, der jeg sier til meg selv, «det går bra» «jeg er sterk» «dette fikser jeg» Så dette skal hjelpe meg med å komme igjennom operasjonen og opptreningsperioden bedre og jeg blir mentalt sterkere og bedre forbredt. 

#LUCK genseren min er på og jeg er mega klar for i morgen. Bring it on💪🏼👊🏼Dette er en genser jeg selv har designet og som betyr mye for meg. For nå snur det og jeg har bare lykke fremfor meg!Alt er klart for kveldsstell og operasjonen i morgen. Da skal jeg gå meg en siste tur i gangen før det er leggetid, så hører dere i fra meg igjen i slutten av uken. Ha en strålende uke folkens!

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s