Hva jeg brenner for…..

God torsdag alle sammen. Så utrolig deilig at solen skinner og jeg er klar for denne dagen.

I går var jeg så heldig å få dele mitt budskap rundt skadeforebyggende trening og litt mental trening med en gjeng 11 åringer i Lørenskoghåndballklubb. Det er viktig å begynne med denne treningen i tidlig alder og snakke med de og lytte til hva de tenker og mener og få de til å forstå viktigheten rundt disse temaene. Jo tidligere de lærer dette jo bedre vil de få det som idrettsutøvere.Begynner man med skadeforebyggendetrening og får en god rutine på dette på hver trening, kan det redusere skadene 50%. Hvem vil ikke det? Og til alle trenere, dette er noe dere alle har tid til å gjennomføre hverdag på trening. Dere kan enkelt legge dette inn i oppvarmingen. Jeg kommer gjerne til deres lag/klubb å snakker om viktigheten rundt dette. Ta gjerne kontakt med meg på hannehalen22@gmail.comDen gjengen jeg hadde i går var bare fantastiske. De lyttet og gjorde den beste jobben. Vet at de vil tenke knær over tær, og ja jeg har muskler. Jeg var så glad når jeg gikk derfra og hadde en god følelse på at jeg hadde levert fra meg et viktig budskap. Tusen takk til Lørenskogjentene 06💪🏼👊🏼
Nå vet jeg at det jeg skal jobbe med når jeg blir frisk er viktig. Jeg brenner virkelig for dette tema skadeforebyggendetrening og gleder meg til å komme i gang💪🏼💪🏼
Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s