I går var jeg så heldig å fikk holde et foredrag for en flott gjeng på Best Helse Nordstrand. Her var det leger og fysioterapeuter og andre terapeuter, utrolig gøy å stå der å fortelle min historie til denne gjengen. Jeg snakket om hva som har fått meg i denne situasjonen jeg er i i dag, Hva jeg har gått igjennom av skader og hva jeg vil gjøre for at andre ikke havner i samme situasjon.
Jeg mener det er så viktig at vi LYTTER TIL KROPPEN, ikke presser oss for hardt når vi vet at vi har en skade. Ikke komme tilbake i spill for tidlig, være tålmodig og høre på fysio´n, bedre at du bruker lenger tid på opptreningen. Og husk at du skal ha denne kroppen resten av livet!
For meg å ha disse foredragene gir meg så utrolig mye, det er rett og slett en meningsfylt energiboost. Det er rene terapitimen å få frem mitt budskap og snakke om mitt skademareritt. Få dele min historie og hjelpe andre gir mening om dagen. Det er dette jeg virkelig brenner for, og noe jeg kan klare å gjøre. Det at jeg kan nå ut til dere og være til hjelp, er det jeg vil. Det er det som også hjelper meg mentalt og følelsen av å være til nytte. Ikke bare bare og hele tiden gjøre noe man vil, men kroppen sier stopp fordi den ikke klarer det. Men snakketøyet er det ikke noe i veien med he he he. Derfor håper jeg fremover at dette er noe jeg kan gjøre mye mer av, jeg skal jobbe på det jeg klarer, og skape en ny og bedre holdning for dere der ut, håper jeg:-)
Jeg holdt foredraget sammen med fysio Håvard.
Det var også ekstra hyggelig å snakke foran så mange kjente, det var noen av mine gamle fysioterapeuter og noen jeg har spilt med i Bækkelaget. Så godt og se de igjen:-)
Ønsker dere alle en fortsatt fin torsdag.
Hanne
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 