Deilig langhelg

Håper dere har hatt en fantastisk langhelg, og kost dere i finværet, det har jeg.

Lørdag formiddag gikk jeg en lang tur, og det var ikke så smart. Ble bare litt revet med av sola. Det var det å gi seg i tide da! Hodet vil, men kroppen sier alltid nei, så denne turen ble jeg bare litt revet med av hva hodet trengte, og den ville ha sol og frisk luft.Så resten av dagen hadde jeg store smerter, men måtte bare bite tennene sammen siden jeg skulle passe verdens beste    tantebarn, og da fikk jeg tankene over på noe annet.Bare digger de ungene her<3

I går hadde kroppen roet seg igjen etter gåturen og da var det på tide med årets første minigolf runde. Det er så deilig at det er noe denne kroppen kan gjøre, og da er det viktig at man gjør det. Jeg tok med meg tantebarna opp på Ekeberg Minigolf og der gikk vi en runde. Men det tok visst litt tid, for vi tenkte ikke at hele høgda skulle ditt samtidig. He he he, men vi koste oss masse og hadde det gøy for det. Selvom jeg tapte, grrrr!Så utrolig deilig og gjøre noe gøy sammen med familien. Dette gir meg så god energi, og den følelsen at kroppen ikke blir sengeliggende etter at man har gjort en aktivitet. Det er faktisk ingen selvfølge lenger, så nå er jeg mega HAPPY at det er vår og varmere tider😃

Ha en fortsatt fin 1 mai folkens☀️

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s