Utfordrende år

Da er det snart nytt år og nye muligheter. 2017 har bydd på mye utfordringer, smerte og mye fint. Det har vært utrolig tøft, men denne gangen har jeg virkelig kommet ut av det sterkere, roligere, mer tålmodig og positiv.

Jeg tenker at alt skjer for en grunn. Og når det gjelder at jeg måtte selge min del av mitt gamle firma, var det en grunn for det, fordi nå er STRONGER U på plass og jeg skal begynne å jobbe med det jeg brenner for, nemlig hjelpe unge lovende håndballspillere men mental og skadeforebyggende trening. Det er jeg så utrolig glad og takknemlig for. Kan ikke vente med å starte!

En annen tøff ting jeg har vært igjennom er kneoperasjonen. Men jeg hadde ikke noe valg utenom denne gangen heller. Jeg ser på denne operasjonen som noe positivt, siden kneet er mye bedre og selv om det er lang vei igjen, merker jeg stor forskjell. Så jeg er sikker på at i løpet av 2018 kan jeg begynne å trene mer, gå turer og ha det godt.Ellers har 2017 vært bra, jeg har den mest fantastiske kjæresten som alltid stiller opp og er der for meg igjennom tykt og tynt. Det samme gjelder min kjære gode familie, uten de hadde det vært enda tøffere.

Bilder av my crew💪🏼❤️ Det er så viktig og ha noen støttespillere rundt seg når man går igjennom tøffe ting. Det hjelper deg til å jobbe hardere, motiverer, trøster, gi energi og se ting på en god og positiv måte. Husk det er aldri feil å spørre om hjelp!

Med det vil jeg takke alle dere som har følgt meg igjennom 2017 og leser bloggen min. Det betyr utrolig mye og det er godt å dele min historie og hverdag med dere.

Det er Ikke alltid ting er så rosenrødt, men det er opptil hver og en av oss og snu det negative til det positive og ta tak i livet sitt. Det er har jeg valgt å gjøre💪🏼 #strong #fighter

DU VIL ALDRI SE MEG GI OPP! DREAM BIG2018 jeg har store planer for deg!

Klem fra Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s