Nå skjer det!

Da er avtalen signert og jeg er klar som «COACH» for Lørenskog Håndballklubb. Her skal jeg ha ansvaret for mental og skadeforebyggende trening. Nå skjer det og jeg er bare så klar til å komme i gang.PROSJEKT STRONGER U💪🏼

Dette blir så gøy og ikke minst så utrolig spennende. Jeg er så glad for å være tilbake i håndballen, men denne gangen skal jeg få lov til å hjelpe unge lovende håndballjenter. Det er jo bare «FANTASTISK!»Må bare skryte litt av meg selv, for jeg har vært og er igjennom en tøff periode, men dere vil aldri se at jeg gir opp. Jeg vil alltid jobbe hardt og gjøre alt for at jeg skal få et godt og smertefritt liv. Derfor er jeg så stolt av meg selv, og hva jeg ha fått til på så kort tid etter siste operasjon og hvordan jeg ser muligheter og ikke problemer. Her ligger det mye fighting og styrke bak. «Alt er mulig med hard og tøff jobbing»

Dette prosjektet er min baby, og jeg brenner virkelig for at unge spillere skal forebygge skader og bli sterkere mentalt. Gleder meg så mye til og komme i gang neste uke, dette blir så bra!

STRONGER U(you)=INDRE OG YTRE STYRKE

Ønsker dere alle en super fredag og helg!

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s