Det koster og ha det gøy!

I går var jeg med min søster og tantebarn på håndballtrening. Og gi meg en ball i hendene = ikke å sitte rolig. Det er jo så gøy og leke med ball. Det er 7 år siden jeg sluttet og det er utrolig hvor mye jeg fortsatt savner håndballen. Da er det gøy å være med innimellom å vise noen øvelser og late som at jeg fortsatt er spiller, he he he.​

Yesterday I was with my sister and aunt child at handball training. And give me a ball in my hands = not to sit quietly. It’s so fun and play with a ball. It’s 7 years since I stopped and it’s amazing how much I still miss the handball. Then it’s fun to occasionally show some exercises and pretend I’m still playing, he he he.

Sara in actionMr.Defense

​​Sebastian in action. Han er fotballkeeper, men synes håndball er veldig gøy. Kanskje han skulle ha begynt med det? Hi hi hi.​​

Sebastian in action. He is a football player, but think handball is very fun. Maybe he should have started with it? Hi hi hi.

​​Playing and shooting a little bit with the ball.

​​​​​​ 

Jeg kastet, lekte meg med ball og veiledet jentene litt, ble ikke mye, men det ble nok til at jeg følte at jeg hadde vært i krigen. Kom hjem og kunne ikke gå, det koster og ha det gøy. 

I threw, played me with a ball and guided the girls a little, i did´nt. do that much, but it was enough that I felt I had been in the war. When I came home I couldn’t walk, it costs to have fun.

Isposer på begge knærne og bena høyt.

Ice on both of my knees and I had my legs high.

Så i dag har jeg ligget i varmt vann for å myke opp kroppen og slappet av. Det blir nok en liten stund til neste gang ja, he he he. Er det mulig, jeg skal tydeligvis aldri lære, men var gøy da.

So today I lay down in warm water to soften my body and relax. It will be a little while until next time, he he. Is it possible, I will obviously never learn, but it was fun.

Ha en strålende dag alle sammen:-)
Have a great day everyone:-)

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen