Det å komme tilbake til hverdagen er noe jeg har gruet meg til. Det er fordi jeg har hatt feil fokus de siste dagene av ferien. Og det er så synd at man skal ødelegge dager fordi man bekymrer seg for ting. Jeg bekymrer meg veldig over at jeg ikke får gjøre de tingene og jobbene jeg har lyst til, fordi smertene i kroppen/kneet sier nei. Smertene er der og de forsvinner liksom ikke med det første. Så hva kan jeg gjøre med det? Jo, jeg kan styre fokuset bort fra det negative og heller bli mer offensiv på hva jeg kan gjøre. Og det har jeg tenkt til å gjøre.
Når det kommer til trening, og det er rundt trening jeg har mest negativt fokus. Her skal jeg ha fokus på å være fornøyd de dagene jeg bare klarere å gjøre litt. Fokus på at jeg klarte å gjøre noe og ikke ha fokus på at jeg ikke klarte å gjøre mer. Rart med det, men mitt hode tenker fortsatt som en toppidrettsutøver etter 10 år. Riktig fokus er viktig!!!
Så fremover nå skal jeg jobbe og være kresen på hvor jeg setter mitt fokus. Bare tenk etter hvor mye energi vi bruker på å irritere oss over ting vi ikke får gjort noe med. Jeg har i hvert fall gjort det og jeg blir seriøst sliten av meg selv og mine tanker når det skjer. Så fremover skal jeg ha rett fokus💪🏼
Hva skal dere fokusere på i dag? Del det gjerne med meg.
Hanne
Sitte posituren var bare for bildet, he he he. Men jeg liker å se på en fin utsikt og jobbe med min mentale styrke. Finn din måte og jobbe på, da er det lettere å bli komfortabel med treningen.
Her jobber jeg med pust og indre dialog.
Men første dagen på ferie var jeg og trente, syklet og trente styrke, det ble dessverre med den ene gangen. 
Fordi kneet hovnet opp og jeg kunne nesten ikke gå opp til frokost etterpå. Dagen etter var det verre, så jeg tok dagene som de kom, men trente da heller alternativt i vann og det var fantastisk. Da fikk jeg ikke tung belasting direkte på kneet. Så jeg samlet mine tanker og tenkte at nå skal jeg være glad for at jeg kan gjøre bevegelser i vann. Akseptere og ha fokus på det jeg kan gjøre💪🏼
På mitt lag må benken alltid være positivt innstilt, være engasjerte og løfte de som er på banen. Og de er helt råe på det:-)
Vi ble også enige om at jeg skulle ta en type kortisonsprøyte. Det har jeg aldri gjort før i kneet etter at jeg fikk protesen. Så var spent på om dette kunne hjelpe. Er i utgangspunktet veldig skeptisk til den type behandlinger. Liker ikke at det skal sprøytes inn noe i kroppen. Men nå er jeg helt desperat til og få hjelp mot smertene, så er vel villig til og gjøre nesten alt.
Tro det eller ei, jeg er i sjokk. Etter en uke så er kneet mitt så bra som det ikke har vært på år og dag. Litt vanskelig for og tro det og si det høyt. Men i går testet jeg det. Jeg trente ikke hardt, men såpass hardt at jeg vet at det ville blitt hovent og smertefullt hvis kortisonen ikke virket OG DEN VIRKER. ER DET VIRKELIG SANT? Kneet mitt hovnet ikke opp, jeg kunne gjøre øvelser uten smerter, jeg kunne gå en tur på 15 min uten at jeg måtte dra på benet og jeg hadde ikke vondt etterpå eller på kvelden. Jeg tror virkelig ikke på at det er sant. Det er det sykeste, jeg er så sjukt glad så smilet går nesten rundt, halleluja!!!! 
Nå er det snart helg og ny Cup med J05 Lørenskog.
Da er håndballsesongen over for denne gang. Og for en utrolig bra sesong det har vært. Jentene og meg selv har jobbet hardt. Vi har vært seriøse i det vi har gjort og jobbet målbevisst sammen som et lag. Snakk om team Work og team Building, råe har dere vært jenter.
Bildene er tatt av vår fantastiske fotograf Erik Bratlie!
Baksiden av medaljen 