Hei og god torsdag!
Jeg håper dere alle nyter førjulstiden og ikke stresset alt for mye.
I dag vil jeg dele med dere en artikkel jeg leste i Fysioterapeuten. Det handler om korsbåndskader på unge utøvere. Hva synes dere om belastningen på de unge? Er det greit at de i 14 års alderen spiller på flere lag og spiller x antall kamper i uken, trener flere ganger om dagen, lite restitusjon og hvile? Jeg mener det går hardt utover en utøver i vekst.
Bruk heller tid på at de får den riktige treningen og mengden enn at de skal brukes opp i tidlig alder. Det er så utrolig viktig at alle lag og klubber bruker tid på skadeforebyggende trening og passer på sine spillere. De skal ikke være best i en alder av 14-16 år, de har tid på seg. Gjør den viktigste jobben for de unge og ta vare på de med riktig belastning og trening.
Les innlegget fra fysioterapeuten.no under.
Korsbåndskader blant unge florerer: Vi har ikke tid!!!
https://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Fagartikler/Korsbaandskader-blant-unge-florerer-Vi-har-ikke-tid
Håper dere vil ta dette på alvor og bruke tid på skadeforebyggende trening og bruke spillerene deres fornuftig!
Klar tale!
«Dere har ikke tid til å IKKE bruke tid på skadeforebyggende arbeid. Dere har ikke tid til å IKKE ta vare på de barna og ungdommene som er en del av den organiserte idretten. Dere har ikke tid til å vente på at de skader seg for så å se at de med høy sannsynlighet IKKE returnerer til idretten». http://www.skadefri.no er en app dere kan laste ned og finne kjempe gode øvelser dere kan bruke til oppvarming.
Hanne:-)
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 