Den tunge veien tilbake etter korsbåndskade….

Det er fredag og håndball-vm på tv. Akkurat sett Nederland mot Russland, herregud så spennende og bra kamp. Nå venter jeg på Norges kamp og det blir så gøy, gleder meg. Heia heia.

Jeg må dele med dere en veldig bra artikkel jeg igjen har lest hos «Fysioterapeuten» om den tunge veien tilbake etter korsbåndskade. Veien til Ragnhild Mowinckel etter den første korsbåndskaden. Hun er dessverre ute med ny korsbåndskade. Ta dere tid til å lese denne artikkelen. Jeg har under tatt ut noen utdrag fra artikkelen ang hvor viktig det er for unge og andre utøvere å bruke tid.

Holde tilbake de ivrige

Mange, særlig unge talenter innen sin idrett, opplever både utålmodighet og kanskje press fra foreldre og lag, om å komme raskt tilbake etter en korsbåndskade. Moksnes understreker hvor viktig det er å ta seg nok tid i gjenopptreningen for å sikre et godt resultat og forebygge ny skade. Han anbefaler blant annet å teste muskelstyrke i låret for å kunne stagge iveren.

– Det tar som regel ett år å komme tilbake, og det oppfatter jeg at de fleste fysioterapeuter sier til de skadede. Om du tester muskelstyrke og ser at det er 30 prosent forskjell mellom beina, kan det være en konkret måte å si at de ikke er klare ennå. Gode forskningsprosjekter har lært oss at regelen er at det skal være maks 10 prosent forskjell, og så ser pasienten at han eller hun nærmer seg målet litt etter litt, sier han.

Moksnes tenker at flere fysioterapeuter bør bli flinke til å gjennomføre regelmessige tester. En annen faktor som kan fungere overfor overivrige utøvere, er å vise til studier som konkluderer med at de som vender tilbake for tidlig, har større risiko for å skade seg igjen.

Forebygging viktig 

Når den skadde endelig er tilbake i gamet, råder han vedkommende til å drive med forebyggende øvelser.

– Det finnes egne treningsprogram for dette på skadefri.no. Disse bør fysioterapeuter også anbefale til utøvere som ikke har fått noen skade, som et forebyggende tiltak, sier Moksnes, før han hilser blidt på treneren til løper Karsten Warholm, Leif Olav Alnes.

Ifølge forskning er det en sammenheng mellom røket korsbånd og økt risiko for artrose i tidlig alder, særlig i kombinasjon med skadet menisk.

Moksnes sier at de har snakket litt om det, og at alpinisten er klar over risikoen.

– Om det blir flere operasjoner, er det et tema vi legger mer vekt på. Jeg kan anbefale en utøver å legge opp, men det blir opptil utøveren selv. Det skal uansett være et informert valg.

Imens jobber Mowinckel målbevisst, og skal etter hvert forhåpentlig suse i hundre kilometer i timen nedover løypene igjen.

https://fysioterapeuten.no/Aktuelt/Nyheter/Den-tunge-veien-tilbake-etter-korsbaandskade?fbclid=IwAR2pRZ01wAcL4p-ZdD6P3jE4LASR7iO35hiPkNv7UbMCjQTUYGY-USqfTHQ

Ønsker dere alle en riktig god helg og heia Norge!!!

Hanne:-)

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: