Hvordan leve med kneprotese…..

Hei og god snøfull onsdag alle sammen:-)

I dag når det har blitt hvitt ute og snøen daler ned kjenner jeg på julestemningen, og jeg gleder meg til desember måned. Har alltid elsket julen og har faktisk pyntet til jul allerede hjemme, men treet og stjernen er ikke oppe ennå. He he he, men alt annet. Er så utrolig koselig og fredelig, elsker det.

Men var ikke julen jeg skulle skrive om i dag. Jeg vil gjerne dele med dere litt om hvordan jeg lever med kneprotese. Hvordan jeg klarer å leve med smerter 24/7.

I februar 2020 er det 4 år siden jeg fikk helprotese i kneet. De årene har gått så fort. Det første halvåret etter operasjonene var en tøff prosess. Fokuset var på bøy og strekk. Det jobbet jeg med hver eneste dag. For det er det viktigste og klare når man har fått kneprotese. Fy søren så utrolig vondt det var å trene på bøyen, au au au. Da snakker vi smertehelvete.Den øverste videoen er 2 dager etter operasjonen. Jeg skulle i gang med engang. Hadde ingen tid å miste. Den andre videoen er fra første uken etter at jeg kom hjem. Hver dag flere ganger om dagen, satt jeg på kjøkkenbenken å jobbet med strekk og bøy. Måtte ha skjerfet for og holde benet. Hadde null kontroll he he he. Hver dag var jeg og trente på Elavit på Lørenskog. Jeg hadde satt meg mål om å trene hardt, som at jeg skulle tilbake på håndballbanen og skulle komme rundt på sykkelen etter 14 dager. Litt rar i hodet, men det hjalp meg. Så bøy og strekk var det jeg jobbet hardt med og var mitt fokus. Så etter 14 dager var jeg rundt på sykkelen.Det første året med opptrening gikk bra, det var mange opp og nedturer, men jeg kom meg igjennom det. Jeg ble sykt sterk i hodet etter den operasjonen. Og det har hjulpet meg nå i ettertid. Jeg jobbet mye med det mentale det første året og har fortsatt å jobbe med det. Jeg tok mental trener kurs for og komme meg igjennom og takle hverdagen med smerter og bli sterkere mentalt. Og det er det som holder meg oppe den dag i dag med smerter 24/7. Jeg jobber daglig med det mentale og det er like mye trening som må til med det som fysisk trening. Det er ikke en type trening som blir fikses over natten, må trenes på hver dag som alt annet.

Jeg må jo være ærlig og si at å leve med en kneprotese som ikke fungerer er ikke gøy. Det at jeg har så mye smerter, gjør hverdagen tung til tider. Er noen dager som er tøffere enn andre, men jeg har blitt utrolig god på å takle de synes jeg selv. Fordi jeg lar meg selv få lov til å ha de tunge dagene, også er jeg på og mer positiv dagene etter. Det har noe med at jeg har akseptert mye rundt det å ikke kunne alt jeg har lyst til å gjøre. Men jeg nyter mer at jeg kan gå meg en tur i frisk luft, at jeg har det som mål for dagen og få luft. At jeg skal gjøre øvelser 2 ganger frem til nyttår. At jeg skal trene mentalt hver dag. Dette hjelper meg veldig og hjelper meg å senke skuldrene og ikke stresse.

Ville bare dele litt med dere om hvordan jeg har det og hvordan jeg selv jobber med mental trening. Derfor vet jeg at jeg kan hjelpe deg også med mental trening. For jeg vet hvordan du har det når du skal trene deg opp fra en skade, jeg vet hvordan du har det når du er langtidssykemeldt, jeg vet hvordan man skal takle det. Derfor håper jeg at du vil ta kontakt og ha min hjelp. Gå inn på www.strongeru.no og ta kontakt i dag💪🏼Sammen er vi sterke!

Ønsker dere alle en super dag!

Hanne:-)

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen