Skader er et problem også i vårt naboland Sverige…..

Dessverre er skader et stort problem i vårt naboland Sverige også. Uten at jeg vet 100% sikkert er det også et problem i mange andre land. Jeg har lest et par artikler i den svenske avisen Aftonbladet om problemet i Sverige. Veldig like de problemene vi har her til lands også.

https://www.aftonbladet.se/sportbladet/a/y3JwXJ/hade-en-reptilhjarna-och-trodde-jag-var-stalmannen

https://www.aftonbladet.se/sportbladet/a/wPkqvA/fyndet-losningen-tar-bara-tolv-minuter

https://www.aftonbladet.se/sportbladet/a/vQGJXw/de-har-sa-ont-att-de-knappt-kan-rora-sig

Jeg synes det er like skremmende og lese hver gang, for det er så mye som står på spill for utøveren som får en alvorlig skade. Hva gjør ditt lag for og hindre at det skal skje? Hvordan er belastningen på dine spillere og spesielt på de beste? Tenker dere trenere bare på seier eller ser dere spilleren oppi all den belastningen? Det er så mange spørsmål som jeg gjerne ville hatt svar på. For jeg er ganske så sikker på at mange trenere glemmer spilleren. Tenk deg at de går på idrettslinjer, spiller kanskje 3 kamper i uken og har håndballtrening med laget sitt. Når får kroppen restituert? Den største grunnen for at det blir skader er at det blir for stor belastning på enkelte spillere og lite hvile. Hvert enkelt lag, trener/støtteapparat og foreldre må legge en plan og se den totale belastningen. Spilleren skal ikke være på toppen av sin karriere som 16 åring. Dere har god tid!!! Det du ikke har tid til er skader og skader som er alvorlige. Så ta dette på alvor, lytt til kroppen, legg en god plan med trenerteam hvis du er med på for mye, ta vare på deg selv det er du som skal ha den kroppen resten av livet.

Jeg heier på deg!

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s