Håper dere alle har hatt en fin helg fylt med mange aktiviteter, ladet batteriene og kost dere med at vinteren er her. Jeg har hatt en frihelg og det har det virkelig vært godt for hode og kropp. Må si jeg nyter de helgene det ikke er noe håndball. Er ikke så mange av de, så da er det viktig å nyte frihelgene.
I dag vil jeg dele med dere et tips på hva jeg gjør når jeg har en dårlig dag. Som dere vet lever jeg med smerter 24/7. Men dessverre eller skal man si takk og lov, så blir man vant til smertene. Knesmerter har jeg hatt de siste 15 årene, men når smertene begynner å forflytte seg i kroppen det er da jeg får de verste dagene. Og ha mye smerter blir man også sliten, men for meg er det da ekstra viktig og komme seg ut i frisk luft. Det er min beste medisin og dagens tips. Frisk luft og gå seg en tur hjelper veldig godt for kropp og sjel. Det trenger ikke være de lengste turene, for det har ikke jeg mulighet til, men det viktigste er at man kommer seg ut.
Jeg er heldig som har skogen rett utenfor der jeg bor, så jeg kan bare gå rett ut i skog og mark. Når jeg er ute har jeg spesielt fokus på pust, jeg sørger for å ta dype åndedrag og puster godt ned i magen. Inne i skogen har jeg en benk, der liker jeg å sette meg ned og tar en pust i bakken. Når jeg sitter der lukker jeg øynene, nyter stillheten, hører på fuglene og puster godt inn og sier mine mantra ord. «JEG ER STERK, JEG ER BEST, JEG ER TØFF.»
Anbefaler dere alle å prøve dette, godt for kropp og sjel. Ønsker dere alle en super fin søndag❄️
Hanne:-)
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 