I dag er det søndag og solen skinner ute, fantastisk høstdag. Og det betyr også at det er kampdag. Gleder meg. I dag skal vi spille 4 kamp denne sesongen og det er mot Ammerud. Alltid spennende og gøy med kamp, vi er klare.
Jeg vil i dag skrive litt om et intervju jeg hadde forrige uke med noe fantastiske fysioterapeutstudenter. De hadde oppgave om å skrive/intervjue noen om helse og sykdom. Dette kunne jeg absolutt ikke takke nei til. Og jeg er jo veldig åpen om min situasjon, så dette gjorde jeg med glede. Ble faktisk veldig glad at de ville intervjue meg om dette med skader og hvordan det kan gå utover helse, hverdagen og leve med smerter. Viktig tema og viktig at de som studenter får høre hvordan det kan være og leve med kroniske smerter etter endt idrettskarriere. De hadde mange gode spørsmål som gikk på, hvem jeg er, hva jeg har vært med på, skader, hvordan det er å leve med smerter osv. Håper de fikk noe ut av det og lærte litt. Jeg syntes det var en super gjeng og de er utrolig heldige som får studere noe som er så viktig og der de får muligheten til å hjelpe andre når de er ferdige. 
Lykke til med studiene:-)
Ønsker dere alle en super duper søndag!
Hanne
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 