Glad flere land ser hva jeg gjør….

Den siste tiden har det vært flere artikler rundt innlegget jeg hadde om Nora Mørk. Det er jeg utrolig glad for, at flere skriver om det og at det blir mer fokus rundt belastningen og skadeforebyggende trening. Dette er bare starten hvis vi ikke gjør noe. Det vil bli flere skader og høyere belastning hvis klubbene, spillere, forbund og foreldre ikke gjør noe med det. Dette problemet gjelder ikke bare toppspillerne, jeg vet dette er et problem på yngre lag også. Og hvorfor dette skjer på yngre lag er fordi, de skal være med å spille på flere lag, får for mange kamper, lite trening og stor belastning. Dette må stoppes!

Her er artikler fra innlegget mitt og andre artikler som handler om korsbåndskader og belastning.

https://jyllands-posten.dk/premium/sport/ECE9054693/sportens-skraekeksempel-alt-gik-galt-efter-finten-i-viborg/

https://www.vg.no/sport/i/e8XB5Q/landslagslegen-nora-moerk-ute-i-912-maaneder

http://m.nemzetisport.hu/kezilabda/norvegiaban-riadot-fujtak-a-sulyos-kezilabdas-serulesek-miatt-2720215

https://www.nrk.no/sport/ma-advare-kneskadde-tenaringer-mot-handball_-_-det-er-blitt-en-epidemi-1.14679921

https://www.dagbladet.no/sport/omstridt-metode-mot-idrettskvinners-mareritt/71204352

https://fysioterapeuten.no/Aktuelt/Nyheter/Maa-faa-ned-antall-kamper-for-aa-redusere-korsbaandskader

Husk at dere skal ha den kroppen etter en endt idrettskarriere og mitt råd er lytt til ekspertene. Livet er mer enn og gå rundt med smerter 24/7!!!

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s