Hvorfor skal vi advare?

Utrolig glad for at mitt siste innlegg ble sett der ute. Og jeg vil fortsette denne jobbe helt til foreldre, trenere og støtteapparat gjør noe med det. Dere må forstå konsekvensene av å starte opp for tidlig eller trene og spille med skader. Kan si at de ikke vil bli bedre idrettsutøvere fordi de skal begynne for tidlig eller trene/spille med skader. Dere vil bare gjøre det vondt verre for utøveren. La de få bruke tid og vær heller der for utøveren under den tunge perioden de er ute med skade. Ikke legg press på de. De er klare når de er klare.

Jeg kom over denne artikkelen på hjemmesiden til NRK der de advarer unge med korsbåndskade og fortsette med håndball. Det står også om de høye tallene på kneskader. Er utrolig vanskelig å si til en ung utøver at, nå skal du slutte. Så hvorfor skal vi advare? Jo fordi, da har de muligheten til å skape seg en ny drøm, en ny hobby og gjøre noe helt annet, men samtidig ha da et smertefritt liv og vite at mitt kne vil ikke skape problemer for meg i fremtiden fordi jeg sluttet tidlig. Men jeg forstår at dette er utrolig vanskelig. Derfor er det ekstra viktig nå at trenere legger inn skadeforebyggende trening i oppvarmingen, sånn at vi får ned disse skremmende tallene og vi slipper slike situasjoner, der 14 åringer må slutte med håndball og ta ett så utrolig tøft valg i ung alder.

TA GREP I DAG!!!

Bilde fra NRK.no

https://www.nrk.no/sport/ma-advare-kneskadde-tenaringer-mot-handball_-_-det-er-blitt-en-epidemi-1.14679921

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen