I går spilte vi 2 runde i NM mot elite laget Aker Topphåndball. Vi visste at kampen kom til å bli tøff, men at vi skulle spille vårt spill, kjempe og ikke gi opp. Jentene står på, jobber hardt og får virkelig smake på hvordan nivået er i den øverste divisjonen.
Utrolig gøy for jentene å få denne opplevelsen, kjenne på nivåforskjellen, krige og ta med seg lærdommen og erfaringen om hvordan vi vil spille når serien starter.
Jeg synes selv det var utrolig deilig å kjenne på den gode håndballfølelsen igjen i går. Jeg fikk så mange gode tanker fra når jeg selv spilte på elitenivå og det kriblet virkelig i kroppen at dette vil jeg også gjøre, he he he. Men den tid er virkelig forbi og nå skulle jeg stå på sidelinjen å være trener. Og det var utrolig gøy selvom det ble tap 18-44. Det skulle bare mangle om vi ikke tapte den kampen, men synes vi kjemper og ikke gir opp. Vi tar med oss nye erfaringer inn til seriestart. 
Alle bilder er tatt av Erik Bratlie.
Nå skal vi trene hardt og terpe de siste dagene før seriestart og 3 divisjon:-)
Hanne
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 