10 år siden

God onsdag alle sammen

I dag er jeg litt i tenkeboksen og tenker mye på når jeg spilte håndball. Og at det er allerede 10 år siden jeg måtte slutte med det jeg elsket mest av alt å gjøre. Håndball var livet mitt siden jeg begynte som 5 åring.

Denne tenkeboksen har nok mye med at jeg er mye i hall om dagen, og trener noen fantastiske jenter og damer. Det er jeg veldig glad for å gjøre og det gir meg mye glede i hverdagen. Og i dag er en sånn dag med mye tanker. Og det er greit og det er glade tanker og minner jeg har i hodet i dag, ingen tanker om skader.

Jeg har vært så utrolig heldig som var en av de som fikk leve av hobbyen min og som kunne være og henge med venner hver dag i mange timer. Pluss at man gjorde det man elsket å drive med. Snakk om glede og privilegium. Er ikke mange som får den muligheten jeg har hatt. Men hvis man vil det, er det hard hard jobbing, sette seg mål og viljestyrke.

Tenker tilbake sitter jeg og smiler, det var bare så sykt gøy!!!! Er litt misunnelig på de som får holde på med dette nå og leve ut sin drøm, så håper de nyter det.Vil bare si til dere som spiller håndball eller driver med andre ting som dere elsker å gjøre. Nyt det, ha masse glede, tro på dere selv, jobb hardt og bruk viljestyrken så kommer dere langt.

Jeg bruker min glede med håndballen nå som trener. Og jeg vil lære bort og dele mine erfaringer med mine jenter og damer.

Ønsker dere alle en fantastisk onsdag.

Hanne:-)

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen