Tips to staying happy

Take a deep breath, close your eyes and visualise things working out.
Watch some silly videos and laugh.
Make a coffee date with someone.
Take a deep breath, acknowledge things aren’t your way, and move on with your day.
Stop the negative self-talk, switch the thoughts of negativity to positive mantras such as,»I am a strong woman!»
Write a list of goals that are realistic and carry them with you.
Put down your phone and pay attention to what’s going on around you.
Spend a few moments appreciating nature and unique faces to get your mind off things.
Zen out and meditate, close your eyes, take ten deep breathe and imagine something relaxing.
Stop comparing yourself to others by trying to be similar to someone else. You’re forgetting what’s awesome about you.
Take a walk by yourself.
Stay in the moment.
Breathe in and out and slow down.
Sing like no one can hear you, really it will change your mood in no time.
Give flowers to someone you love, the simple act of giving always lifts spirits.
Give someone a hug.
Smile to a stranger, once you start it`s hard to stop.

Hanne 🙂

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen