Hei og god fredag alle sammen. Nyter dere solen og det gode været? Det gjør jeg, det er så fantastisk. Og jeg elsker sol og godt vær, det gjør meg glad.
Selvom solen skinner og jeg smiler, har jeg det ikke godt med mitt kne om dagen. Martin og jeg var i Gøteborg for 2 uker siden, og siden det har kneet mitt vært som en stor ballong og det veeeerker. Jeg har ikke gjort noe som helst for at det skal være sånn nå, jeg skjønner ingenting. Når kneet er sånn som det er nå, er det ingenting som hjelper fordi det bare er så sykt vondt med mye hevelse. Så kan si at alle mine dager om dagen er dårlige. Blir mye sofaliggende mellom slaga. Hvile har blitt veldig viktig for meg.
Kneet er så hovent og følsomt at merkene fra Isplasteret blir sittende igjen.
Når jeg har det som jeg har det nå, er det dessverre ikke så mye jeg kan gjøre. Uansett hva jeg gjør blir det ikke bedre, det hjelper ikke å hvile, smertestillende og isplaster hjelper dessverre ikke, og det hjelper ikke med trening. Så det må bare ta den tiden det tar og jeg må bare akseptere at det er som det er nå, blæ. Så nå jobber jeg mye med mine tanker mentalt. Jeg tenker på hva jeg kan gjøre noe med, ikke på hva jeg ikke kan gjøre. Aksept og at jeg er sterk. Jeg har det kneet jeg har og jeg er stolt av meg selv. Dette er noe jeg har jobbet mye med, før tenkte jeg alltid på de tingene jeg ikke kunne gjøre. Nå klarer jeg og akseptere at jeg ikke får trent, men er heller glad for at jeg kan stå og være tilstede på håndballtrening, at jeg kan gå til butikken, at jeg kan gå en liten tur og at jeg er på jobb. Så får jeg jobbe på videre med og ha trua at kneet en dag skal bli bedre. Har ikke gitt opp håpet helt ennå. Selvom det er tøft nå!
Ønsker dere alle en fantastisk helg. Jeg er heldig at min helg blir fylt med masse håndball og tid med min bedre halvdel:-)
Hanne
Baksiden av medaljen 