Min reddende engel Isplasteret!

Hei og hå nå er det fredag og det betyr denne helgen håndball cup i Larvik med Lørenskog J05. Det skal bli så gøy og jeg gleder meg!

De siste dagene har kneet mitt vært ekstra vondt og stivt. Det har vært litt rått og ekkelt vær og det reagerer kroppen min på. Disse dagene er det ikke så mye jeg orker å gjøre, blir så sliten av alle smertene, men jeg er liksom ikke født til å sitte stille. Og pluss så er jeg håndballtrener og da har jeg treninger jeg må være på. Derfor er Isplasteret min reddende engel, vet ikke hva jeg skulle gjort uten det plasteret. Jeg har 2 stykker på kneet og en bak på leggen, siden jeg får smerter nedover når kneet er hovent. Plasteret virker smertelindrende for meg, så jeg slipper da å bruke Paracet eller Voltaren som kan ha bivirkninger, og Isplasteret har ingen bivirkninger.Jeg lar det være på i 6 timer, da holder hevelsen seg i sjakk, smertelindrende, nedkjølende og kneet føles bedre.Med det, ønsker jeg dere alle en fantastisk fin helg. Og jeg blogger igjen over helgen om hvordan det har vært.

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s