God start!

Jeg tok over som trener 1 mai, og jentenes, klubbens og mitt mål for sesongen 18/19 er å rykke opp til 3 div. Det skal vi klare med en god og tøff oppkjøring, samspill, fokus, kvalitet, utvikling og det aller viktigste GLEDE.Isplasteret reddet meg igjennom cupen. Hadde ikke jeg hatt det på kneet i løpet av dagen, hadde hevelsen ødelagt og jeg hadde hatt ti ganger så mye smerte.Foto: Erik Bratlie

Jentene har trent kjempe bra og tøft de siste ukene, og i helgen spilte vi cup sammen for første gang. Her hadde vi fokus på forsvar og kontra, det er det vi har trent på og som vi skal bli best på. Og det var vi helt klart i Bonaqua cup. Jentene spilte tøft og løp mye💪🏼Så en ting er helt klart «HARD OG TØFF JOBBING, GIR RESULTATER.» Vi vant og vi vant akkurat pga at vi løp fra alle og spilte tøffest!Foto: Erik Bratlie

Så denne helgen har helt klart gitt oss en god start og en god dose motivasjon til å trene hardt fremover!

Ha en strålende dag☀️

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s