Endelig kan jeg fortelle dere…..

Da har det blitt søndag og enda en uke har gått. Her skjer det mye om dagen og det er bare så gøy.

Jeg har jobbet veldig hardt og lenge med å finne ut hva jeg kan bruke min erfaring og kompetanse til. Etter at jeg fikk protesen for 1 1/2 år siden og måtte igjennom enda en stor operasjon, skjønte jeg at jeg må tilbake til håndballen på en eller annen måte. Jeg har tenkt at alt det jeg har vært igjennom med skader og at jeg dessverre ble idrettsinvalid må jeg kunne bruke til noe positiv. Dette er virkelig noe jeg ikke unner andre å gå igjennom, for å være helt ærlig har det vært et rent helvete. Det har virkelig vært det tøffeste jeg har vært igjennom, både fysisk og psykisk.

Men jobber man hardt og målrettet, vil man til slutt få resultat. Og jeg har med min harde jobbing klart å se det positive i min situasjon. Derfor vil jeg hjelpe andre og spesielt unge utøvere, sånn at de kan forebygge skader og bli mentalt sterkere.

Så i dag, herregud jeg er så utrolig stolt av meg selv at jeg bruser over he he he. I dag kan jeg endelig fortelle dere hva jeg har jobbet med i det siste. Jeg har startet opp firma STRONGER U (you) som skal hjelpe med indre og ytre styrke. Hovedsakelig mental og skadeforebyggende trening. Jeg vil at alle skal se viktigheten rundt disse temaene og få dette inn som rutiner i sine lag.

Og med dette skal jeg gå inn i et samarbeid med min moderklubb Lørenskog håndballklubb. Her skal jeg ha fullt ansvar for skadeforebyggende og mental trening. Der jeg har fått tittelen COACH for hele klubben. På nyåret braker det endelig løs, og jeg kan begynne å jobbe med noe som jeg virkelig brenner for. 2018 here i come!

Så stolt jeg er og takknemlig for at Lørenskog tenker på sine unge spillere og vil satse på noe som er så viktig. Jeg er klar for å få Stronger U modellen i gang.

Dette er virkelig stort og jeg føler at jeg har kommet hjem!

Hanne

ENGLISH:

Then it’s Sunday and a week has passed. Here’s a lot of things that happen and it’s just so much fun.

I’ve been working very hard and hard to find out what I can use my experience and expertise to. After I got the prosthesis 1 1/2 years ago and had to go through another big operation, I realized that I had to go back to the handball somehow. I have thought that all I’ve been through with injuries and that I unfortunately became invalid, I have to use it to something positive. This is really something I do not like others to go through, to be honest it’s been a hell. It has really been the toughest I’ve been through, both physically and mentally.

But if you work hard and purposefully, you will eventually get results. And with my hard work, I’ve managed to see the positive in my situation. Therefore, I want to help other and especially young athletes, so that they can prevent injuries and become mentally stronger.

So today, OMG I’m so incredibly proud of myself that I’m brushing over he he he. Today, I can finally tell you what I’ve been working with lately. I have starting up STRONGER U (you) company to help with inner and outer strengths. Mainly mental and injury prevention. I want everybody to see the importance of these topics and get this into routines in their teams.

And with this I will go into a collaboration with my mother club Lørenskog handball club. Here I have full responsibility for injury prevention and mental training. There I’ve got the title COACH for the whole club. At the end of the year, I can finally start working on something that I really burn for. 2018 here i come!

So proud and grateful that Lørenskog thinks of they young players and wants to focus on something that is so important. I’m ready to get the Stronger U model running.

This is really big and I feel like I’ve come home!

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen