For en deilig torsdag dere, he he he. Ikke akkurat mitt favoritt vær der ute, men ingen grunn til å klage for det. For været er noe vi ikke kan få gjort noe med eller hva?!
I går og i dag har formen vært dårlig, har vondt i halsen og tett i pappen. Men jeg kom meg på trening i morges og fikk gjort 2 øvelser på bena, trent armer, mage og rygg. Jeg fikk gjøre lite på bena fordi kneet er vondt og hovent. Så nå snakker vi tålmodighet på høyt nivå. 
Tålmodigheten blir virkelig testet om dagen, også blir man syk opp i det hele, ja ja da er det bare og legge seg på sofaen med god samvittighet og slappe av.
Jeg puster med magen og ser fremover, for jeg er klar for hver eneste kamp og utfordring denne opptreningen kommer med!!!!!
Hanne
ENGLISH:
What a delicious Thursday, he he he. Not exactly my favorite weather out there, but no reason to complain about it. Because the weather is not something we can do anything about, or what ?!
Yesterday and today, my shape has been bad, I have a sore throat and I got the cold. But I went on training this morning and had 2 exercises on my legs, trained arms, belly and back. I got a little on my legs because my knee is bad and swollen. So now we speak patience at a high level.
Patience is really tested during the day, and I got sick on top of it all. But okay, now I can lay down on the couch with a good conscience and relax.
I’m taking deep breath and looking forward, because I’m ready for every battle and challenge that comes with this rehab!!!!!
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 