Det vil gå opp og ned…

På mandag var jeg og trente og hadde behandling. Da fikk jeg 3 nye øvelser som jeg skulle prøve meg på, og det gikk kjempe bra. Men på kvelden og dagene etterpå har kneet vært vondere, hovent, varmt og stivt. Og siden jeg ikke har hatt så mye smerter etter operasjonen, merker jeg nå at jeg har vært mer sliten og litt nede. Men jeg er jo innstilt på og jeg vet at det vil gå opp og ned, så det er ingen krise. Det er bare det at jeg ikke har vært helt meg selv, så nå får jeg jobbe ekstra med det mentale.

I dag har jeg vært å trena og bare det og komme seg ditt og ut, er godt for hodet. Og siden jeg reagerte som jeg gjorde etter mandags økten, fikk jeg ikke lov til å gjøre noe på bena i dag. Det ble en rolig trening med 2×10 på sykkel, bøy og strekk på pøller, ryggøvelser og jeg kjørte et fullt sett på armene. Så treningsøkten ble bra likevel, selvom jeg ikke kunne kjøre noe på bena.Det er veldig viktig for meg å trene andre ting når kneet ikke fungerer. Da flytter jeg fokuset bort fra at jeg ikke kan til jeg kan gjøre noe annet. Dette er så utrolig viktig for det mentale, og jeg føler meg sterkere og fornøyd når jeg går derfra. Så dagens tips er: «husk og flytte fokus fra det du ikke kan gjøre, over til det du kan gjøre.»

Hanne

ENGLISH:

On Monday I was training and had treatment. I got 3 new exercises that I should try out and it went very well.

But in the evening and the days afterwards, my knee has been swollen, warm and stiff. And since I haven’t had so much pain after surgery, I now notice that I have been more tired and a little bit down. But I’m tuned in and I know it will go up and down so there is no crisis. It’s just that I have not been completely myself, so now I get to work extra with the mental.

Today I’ve been to training, and just to get there and get out, it’s so good for my head. And since I responded as I did after the Monday session, I was not allowed to do anything on my legs today. So I had a good exercise with 2×10 on bicycle, bending and stretching on puffs, back exercises and I had a full set on my arms. So the training session went well anyway, even though I couldn’t do anything on my legs.

It is very important for me to train other things when the knee is not working. Then I move the focus away from the fact that I can not until I can do anything else. This is so incredibly important to the mental, and I feel stronger and satisfied when I leave.

So today’s tips are: «Remember and move the focus from what you can’t do, over to what you can do.»

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen