Kan si jeg er rimelig fornøyd med meg selv og egen innsats etter operasjonen. I går var jeg på Best helse hos min fysio Vivi, og jeg hadde min første treningsøkt. Kan si det var rimelig deilig og komme i gang.
Jeg skal starte veldig rolig, så i går skulle jeg prøve å se om jeg kom rundt på sykkelen. Og hvem var det ikke som klarte det på første forsøk, nemlig JEG. Herregud så stolt og fornøyd jeg er av meg selv, og egen innsats. Så jeg satt på sykkelen i 10 minutter og klikkelydene i kneet er borte, det er jo et mirakel. Etter syklingen fikk jeg behandling, og det var både godt og vondt. Nå har jeg full strekk og bøyen er snart tilbake på 120 grader, blir bare stoppet av hevelsen. Så jeg er godt fornøyd.
Jaaaaaa, jeg er i gang og jeg er så glad!!!!!
Da er det bare å fortsette det tøffe arbeidet og stå på. «YES I CAN»
Hanne
ENGLISH:
Can say I’m reasonably pleased with myself and my own efforts after the operation. Yesterday I was at Best Health at my physio Vivi and I had my first workout. Can say it was reasonably delicious to get started.
I’m going to start very calm, so yesterday I’d try to see if I could come around on the bike. And who did it on first try, ME. OMG, im so proud and satisfied by myself and my own efforts. So I was on the bike for 10 minutes and the click sounds in my knee are gone, that’s a big miracle too. After the cycling, I had some treatment and it was both good and painful, but good for my leg. Now I have full stretch and the bend is soon back at 120 degrees, just stopped by the swelling. So I am very pleased.
Yeeeees, I’m on my way and I’m so happy!!!!
Then it’s just continuing the tough work and keep on going. “YES I CAN”
Hanne
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Da er det bare å fortsette det tøffe arbeidet og stå på. «YES I CAN»
Baksiden av medaljen 