På stedet hvil…..

Nå er det 3 uker siden operasjonen og det har stoppet litt opp, litt på stedet hvil. Nå er tiden virkelig inne for hard jobbing mentalt.

Alt gikk så utrolig bra fra dagen jeg opererte, men nå har kneet begynt å bli stivt og mer vondt igjen. Men det må være normalt og det er jo bare 3 uker siden, så skulle jo være veldig rart at jeg ikke skulle hatt smerter etter en stor operasjon.

Så nå må jeg bare ta meg sammen og akseptere at det vil være smerter og det vil gå opp og ned. Bare det at alt har gått så utrolig bra, så jeg ventet liksom ikke at jeg skulle få smerter igjen, men nå må jeg bare kjempe videre for kampen har akkurat startet.

Ha en fin onsdag alle sammen:-)

Hanne

ENGLISH:

Now it’s 3 weeks since the surgery and it has stopped up a bit, a little on the rest. Now the time really is in for hard work mentally.

Everything went so well from the day I operated, but now the knee has begun to become stiff and more painful. But it must be normal and it’s only 3 weeks ago, so it should be very strange that I had no pain after a big surgery.

So now I just have to get along and accept that there will be pain and it will go up and down. It’s just that everything has gone so incredibly well, so I did not expect to get any pain again, but now I can only fight, for the match has just begun.

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen