Måtte ha litt miljøskifte….

I går var jeg ute på reisefot alene, jeg har gått mye med krykker, men har ikke reist alene med de etter så kort tid etter operasjonen, det var en ny utfordring. Jeg har kommet meg til Gøteborg, måtte ha litt miljøskifte og siden min samboer var der var det bare og komme seg på toget. Alt går, men med krykkene tar det bare litt lenger tid og ting må planlegges. Så jeg fikk sendt med Martin  min bagasjen og jeg pakket sekken og var klar for en liten togtur. Jeg bestilte sete, men fikk ikke velge hvor jeg skulle sitte, ble bare plassert. Så jeg ble litt nervøs for at jeg måtte sitte med benet ned i 4 timer. Og selvfølgelig kom det noe ved siden av meg, og benet måtte ned på gulvet.Men med litt flaks ble ikke toget fullt og damen ved siden av meg byttet plass. Og jeg kunne strekke ut benet og kose meg med god lunsj og strakt ben:-)Turen gikk veldig bra, men kan si jeg var glad og endelig komme meg på hotellet og legge meg på sengen. Ble en lang dag, men en bra dag, siden jeg fikk se min mann igjen:-)

Ha en strålende fredag alle sammen. Jeg skal på Liseberg og få Halloween følelse med gode venner. Gleder meg masse og jeg har leid meg rullestol hi hi hi. Det blir så gøy!

Les mer om min tur til Liseberg på søndag:-)

Hanne

ENGLISH:

Yesterday I was traveling alone, I have walked a lot on crutches, but I have not travelled alone with them after so short of time after surgery, it was a new challenge. I needed to travel to Gothenburg, had to change the environment, and since my boyfriend was there just needed to get on the train. Everything goes, but with the crutches it only takes a little longer and things have to be planned. So I sent my luggage with Martin and I packed my backpack and I was ready for a small trip with the train.

I ordered a seat but I couldn’t choose where to sit, so I was just placed. I was a little bit nervous that I had to sit down with my leg for 4 hours. And of course, someone sat down next to me, and the leg had to go down to the floor.

But with a bit of luck, the train was not full and the lady next to me changed hear seat. And I could stretch my leg again and enjoy myself with good lunch and stretched legs 🙂

The trip went very well, but lets say I was happy and finally get to the hotel and lay on my bed. Was a long day, but a good day. Finally I got to see my man again:-)

Have a brilliant Friday everyone. I’m going to Liseberg tonight and have a Halloween feeling with good friends. I’m very excited and I have rented a wheelchair hi hi hi. It’s gonna be so much fun!

 Read more about my trip to Liseberg on Sunday 🙂

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s