1 steg nærmere mitt mål

God regnfull søndag alle sammen

Nå er det litt over en uke siden jeg ble operert. Og alt har gått over all forventing så langt. Det er så utrolig deilig og for å være helt ærlig, er det på tide at det går min vei, det fortjener jeg faktisk!

Jeg var hos min fysio på torsdag, og hun var fornøyd med resultatet så langt. Jeg har 90 grader bøy nå, før operasjonen hadde jeg 120 og når jeg dro fra sykehuset for en uke siden hadde jeg 60. Så dette er virkelig bra. Det samme gjelder strekken, der mangler jeg bare en liten cm. Herregud så glad jeg er for dette. Nå er planen at jeg skal gjøre små øvelser, jeg skal ligge mye på sofaen og ta det med ro de neste 3 ukene. Ingen stress! Selvom jeg ikke har smerter og at det går så bra som det gjør, må jeg være ekstra forsiktig, at jeg ikke overdriver og tror at jeg er bedre form enn jeg er. Men det har jeg slått meg til ro med og akseptert. Det er nå jeg legger grunnlaget og jeg er 1 steg nærmere mitt mål. Nemlig og bli FRISK!!!!!!

Hanne💪🏼

ENGLISH:

Now it’s just over a week since I was operated. And everything has gone beyond all expectations so far. It’s so incredibly delicious and to be honest, it’s time for me to have a good life, and I really deserve it!

I was at my physio on Thursday and she was pleased with the result so far. I have 90 degrees bend now, before surgery I had 120 and when I left the hospital a week ago I had 60. So this is really good. The same goes for the stretch, I only need a small cm. Hello, I’m so happy for this.

Now the plan is that I will do small exercises, I have to lie down a lot on the couch and take it easy for the next 3 weeks. No stress!

Even though I do not have pain and it’s doing well, I have to be extra careful that I do not exaggerate and think I’m better than I am. But I have settled in and accepted it. It is now that I lay the foundation and I am 1 step closer to my goal. TO GET WELL!!!!!!

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen