1 uke går fort…..

Da har det blitt onsdag og det er 1 uke siden operasjonen. Så utrolig fort denne uken har gått, selvom jeg bare har ligget på sofaen og tatt livet med ro.

Men kneet ser jo veldig bra ut, det er selvfølgelig hevelse, men jeg har neste full strekk og bøy og det bare etter 1 uke. Veldig veldig fornøyd og det føles så vanvittig deilig.Her sitter jeg på kjøkkenbenken og prøver å slappe av i benet. Denne øvelsen gjør at jeg trener på bøyen.

Jeg må jo si at dette går veldig bra, og jeg er så glad for at jeg ikke har så mye smerter etter operasjonen og for at jeg ikke har vært dårlig. Derfor tror jo jeg at jeg er mye mer opplagt og sprekere enn det jeg er, så i går prøvde jeg meg på en liten shoppingtur med mamma, men dro fort hjem igjen. Jeg ble svimmel, svetten rant og benet verket, da var det bare å snu og sette seg i bilen å komme seg hjem igjen. Jeg er ikke så frisk som jeg tror. Og ja, jeg har fått beskjed om å ligge på sofaen av fysion, men jeg får jo ikke puste av å bare være inne, så jeg måtte bare en liten tur ut for å handle det jeg trengte he he. Men i dag blir det sofaen🙈

Breath in breath out!

Ha en fin onsdag folkens, hilsen en som er veldig fornøyd så langt💪🏼

Hanne

English:

It’s Wednesday and 1 week since the operation. So incredibly fast this week has gone, even though I have to just been lying on the couch and rest.

But the knee looks very good, it is of course swelling, I have almost full stretch and bend and only after 1 week. Very very pleased and it feels so crazy delicious.

I have to say this feels really good, and I’m so glad that I don´t have so much pain after the surgery and I have not been sick. So I think I´m much more up in the game that I am, I tried yesterday on a small shopping trip with mom, but went home quickly. I got dizzy, sweat and i got more pain in my leg, so then i just had to get back home. I’m not as healthy as I think. And yes, I have been told to lie on the couch of my physiotherapist, but I just needed to get out and breath, so I just had to take a little trip out to shop what I needed he he. But today I will be laying down and rest!

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen