Tålmodigheten blir testet…

God søndag alle sammen 

Nå har det gått 5 dager siden operasjonen og jeg synes det går bra så langt. Det beste er at jeg sover godt om natten, og det er så utrolig viktig. Jeg føler da at kroppen jobber med meg og ikke i mot meg, og at den tåler mer. 
Min største utfordring nå er at jeg må ligge mest mulig stille he he he, det har min fysio sagt. Så frem mot torsdag blir tålmodigheten virkelig testet, men da får jeg endelig kommet i gang med opptreningen. Men før den tid, har jeg fått streng streng beskjed om å ligge på sofaen med god samvittighet. Og det, kan jeg jo si at jeg jobber hardt med. For at jeg skal klare det og gjøre som jeg får beskjed om, bruker jeg min indre dialog og avspenningsøvelser her jeg ligger.

Jeg har også 3 ord som har vært til stor hjelp på sykehuset og her hjemme, det er mine mantraord som er rolig, avslappet og sterk! De sier jeg mange ganger i løpet av dagen og får meg virkelig til å slappe av, sammen med at jeg bruker avspenningsøvlesene(pusteøvelser).Men det som er  aller viktigst nå, er at jeg bruker god tid og ikke forhaster meg til noe som helst. For mitt mål denne gangen er å bli frisk, uansett hvor lang tid det vil ta💪🏼

Ønsker dere alle en fortsatt fin søndag!

Hanne

English:

Now it’s been 5 days since the surgery and I think it’s going well so far. The best part is that I sleep well at night and it’s so incredibly important. I feel that my body is working with me and not against me and that it can withstand more.

My biggest challenge now is that I have to be laying down most of the time he he he, my physio has said that. So until Thursday my patience is really tested, then I finally get started with the training. Before that time, I have been strictly instructed to lie on the couch with a good conscience and that’s really hard for me. In order for me to be calm and patient I use my inner dialogue and relaxation exercises where I am located.

I also have 3 words that have been very helpful for me at the hospital and here at home, it is my  my mantra words that is calm, relaxed and strong! I say them many times during the day and it’s really make me relax, along with using the relaxation exercises(breathing exercises).

But what’s most important now is that I take good time and do not hurry to anything. For my goal this time is to recover, no matter how long it will take💪🏼

“Yes I can”

Have a great Sunday everyone!

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s