Et kapittel er over…..

God søndag alle sammen.

Denne uken har vært super fin og  samtidig veldig rar. Jeg har vært på en minitur med min kjære med danskebåten til København. Jeg fikk plutselig for meg at jeg måtte komme meg litt bort, fordi om 1 uke blir det operasjon og jeg blir sengeliggende noen dager/uker. Så da ble det kjærstetur til Køben. Elsker den byen, så fin og så utrolig bra shopping hi hi hi.Danskebåten er faktisk ganske koselig. Vi hadde et stort og fint rom med tilgang til en Lounge, og vi spiste god mat med godt drikke. Var en super reise for å komme seg bort noen få dager.

Det som har vært rart er at nå har jeg solgt meg ut av mitt gamle boligstyling firma. Det har vært en lang og tøff reise, men nå er det kapittelet over. Veldig glad for at det er ferdig og at jeg kan komme meg videre i livet med det jeg brenner for. Det har ikke vært en morsom prosess, det har kostet både det ene og det andre. Men nå er det gjort og den døren er lukket. 

Nå ser jeg fremover i livet med ny operasjon, denne gangen blir kneet BRA. Og jeg skal bli MENTAL TRENER etter jul, så jeg ser lyst på fremtiden.

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s