Da er jeg i gang!

God morgen alle sammen!

På torsdag var det første dag på sertifiseringskurset i RAW Mental Trening. Og det var bare helt rått. Jeg har virkelig funnet noe nytt som jeg brenner for. Merker jeg blir så engasjert, og at jeg har utrolig mye erfaring på kroppen som jeg ikke har tenkt over. Nå får jeg fylt på med teoridelen og satt det sammen med alt jeg har erfart på kroppen. Genialt!

On Thursday,  was my first day on the certification course in RAW Mental Training. And it was just totally raw. I’ve really found something new that I’m burning for. I feel so excited, and I have a lot of experience on my body I didn’t thought about. Now can I fill up with the theory part and put it together with everything I’ve experienced on my body. Genius!

Nå går tiden til å lese og være student. Det må jeg si er veldig rart, men gøy he he he. Trodde aldri jeg skulle begynne på noe nytt og få en ny karriere i en alder av 38.

Now it’s time to read and be a student. I must say that is very weird, but fun he he he. Never thought I’d start something new and get a new career at the age of 38.

Det har vært noen utrolige tøffe valg og måneder for å finne ut av mitt liv, siden jeg ikke kunne jobbe som boligstylist og interiørdesigner mer pga min helsesituasjon. Jeg er født til å se muligheter og ikke begrensninger. Og jeg har jo spilt håndball halve livet og følte at nå var tiden inne for å komme tilbake til idretten. Jeg kan selvfølgelig ikke spille mer, men nå er målet mitt til å hjelpe andre. 💪🏼👊🏼

It has been some incredible tough choices and months to figure out of my life, since I could not work as a stylist and interior designer anymore because of my health situation. I am born to see opportunities and not limitations. And I have played handball half of my life, and I felt now was the time to come back to the sport. Of course, I can not play anymore, but now my goal is to help others.

Gleder meg som en liten unge til å begynne å jobbe med dere der ute, som vil ha min hjelp etter hvert.

I am looking forward to work with all of you out there, who will have my help eventually.

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen