Nye veier

Hei alle sammen

Nå er det lenge siden dere har hørt fra meg, beklager det veldig. Jeg har hatt noen private utfordringer som jeg ikke var helt forbredt på.

Først måtte jeg slutte med min store lidenskap håndballen før tiden, pga av knærne, og nå må jeg også gi slipp på min andre drøm, interiør/boligstyling pga at resultatet av proteseoperasjonen ikke ble som forventet.

Jeg er medeier i et boligstyling firma og jeg skal bli kjøpt ut, og prosessen har vært lenger og tøffere enn jeg trodde. Men man lærer av sine feil, takk og lov, «det du ikke dør av, gjør deg sterkere» og jeg er en født #fighter. Men nå er jeg tilbake fra ferie og jeg har ladet opp mine batterier og klar for store nye eventyr.

Jeg vil gjerne dele med dere at jeg skal starte med noe helt helt nytt. Noe jeg aldri har gjort før, og det er spennende, gøy og samtidig litt skummelt. Men jeg vet med min erfaring og alt jeg har vært igjennom som toppidrettsutøver halve livet og alle mine skader, så vet jeg at dette er riktig og noe som jeg vet jeg får til og vil jobbe med fremover. Jeg har nemlig bestemt meg for å bli MENTAL TRENER.  Jeg skal ta kurset hos Raw Trening v/Cecilie Ystenes en av Norges beste mental trenere. Det skal bli så utrolig spennende utfordring og deilig med noe helt nytt. Jeg håper jeg får jobbe med mange unge og etablerte utøvere etterhvert, som skal tilbake etter skade eller  de som vil ha hjelp med å få ut det lille ekstra, og de håper jeg vil ha min hjelp. Dette blir en så viktig reise for meg, og det vil glede meg å kunne hjelpe andre og få det beste ut av deres potensiale.Jeg vil skrive mye mer om dette etterhvert, når jeg har kommet i gang med mitt studentliv.

Hanne

IN ENGLISH:

Hi people.

Now it’s been a long time since you’ve heard from me, sorry for that. I have had some private challenges that I was not completely prepared of.

I’m a co-owner of a residential styling company and I am about to be bought out, the process has been longer and tougher than I thought. But you learn from your mistakes thank goodness, «what doesn’t kill you makes you stronger» and I’m a born #fighter. But now I’m back from vacation and I’ve recharged my batteries ready for great new adventures.

I would like to share with you that I will start with something completely new. Something I’ve never done before and it’s exciting, fun and at the same time a little scary. But I know with my experience and everything I’ve been through as a top athlete and all my injuries, this is right and something I know I can do and will work with in the future. I have decided to become a MENTAL COACH. I will take the course at Raw Training v / Cecilie Ystenes, one of Norway’s best mental coaches. It will be such an amazingly exciting challenge and fun with something new. I hope I will work with many young talented people and eventually establish athletes who wants to come back after injury, or those who want help finding that little extra edge. This will be such an important journey for me and I will be happy to help others and make the most of their potential.

I will write much more about this afterwards, when I have started my new student life.

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen