Meaningful energy boost

Wednesday 26/4 I was so lucky to hold a lecture for a great bunch of people on Best Health Nordstrand (Oslo, Norway). There were doctors and physical therapists and other therapists, incredibly fun to be there telling my story to this people. I talked about how I ended up in this situation I am in today. What I’ve gone through with injuries and what I can do to help other people to not fall into the same situation.

I mean it’s so important to listen to your body, don’t push your self too hard, when you know that you have an injury. Do not get back into the game too soon, be patient and listen to the therapists, it´s better to take your time with the rehabilitation, and remember that you have to live with this body the rest of your life!

For me to have these lectures gives me so much, it is a meaningful energy boost. It’s a pure therapy session to tell my story and talk about my injury nightmare. I can share my story and help others make sense of the day. This is what I really passionate about and something I really love to do. The fact that I can reach out to you and I can do a different, is what I want. That’s what also helps me mentally and the feeling of being useful. Therefore, I hope in the future this is something I can work with and create something meaningful and helpful to people:-)

It was extra fun to talk in front of so many well-known physiotherapists and some players I played with in Bækkelaget. So good to see them all 🙂

I wish you all a fine Thursday and hope that you will help me spread the word!

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen