I går var jeg ute å trente i skogen. Helt fantastisk deilig og komme seg ut, godt for hodet å trene ute i frisk luft synes jeg, kan anbefales.
Jeg klarer jo ikke trene så hardt ennå og da er det vanskelig å få opp pulsen. Så i går tenkte jeg, siden jeg ikke kan sykle ennå må det jo være andre metoder å kjenne på pulsen. Da kom jeg frem til å gå i motbakke, og det å gå oppover er faktisk ikke så ille for kneet, jeg får en helt annen vinkel på benet som gjør at det går greit. Det går ikke fort, men jeg får litt puls og jeg ble også litt svett he he he. Digg!
Når jeg skal gå ned igjen, må jeg snu meg å gå baklengs. Det blir for mye press på knærne hvis jeg går riktig vei.
Jeg gikk opp 4 ganger, og da tvang jeg meg selv til å stoppe (var ikke sliten altså, he he he). Måtte være fornuftig! Har lært at jeg ikke skal overdrive, men stoppe i tide. Fort gjort å bli ivrig, så nå har jeg lært at litt trening er bedre enn ingen trening:-)
Etter motbakke treningen utførte jeg noen få styrkeøvelser.
Sliten og fornøyd:-)
Kom dere ut og tren folkens, veldig deilig!
Hanne
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Sliten og fornøyd:-)
Baksiden av medaljen 
Hei Hanne!
Gleder meg hver kveld til å se om du har postet noe nytt!
Du inspirerer meg til å stå på, og ikke miste motet.
Jeg fikk min kneprotese for 1 år og 4 måneder siden og kjenner meg igjen i din historie. Gode formiddager, og sofaen om kvelden med ispose på kneet.
Ønsker deg alt godt og lykke til med ditt viktige arbeid mot ungdom.
LikerLikt av 1 person
Hei Gunilla
Så utrolig hyggelig at du skriver til meg, og jeg ble oppriktig glad for din melding. Tusen takk:-) Det er slike meldinger som driver meg og at jeg vil gjøre en forskjell. Jeg vil fortelle og dele min historie og hverdag for å hjelpe andre, og ikke minst motivere, selvom meste parten av tiden er lite positive innlegg. Det er fordi den protesen bare er i veien he he he.
Hvor opererte du og har du satt inn protese i kneskålen også?
Igjen tusen takk for en veldig hyggelig melding, you made my day 🙂
LikerLiker