Ta deg med til by´n min….

 

I går var jeg turist i min egen by, Oslo. Jeg tok med meg kamera og dro ned å møtte mamma, og hennes venninner. Hun mente jeg måtte komme meg ut på en luftetur og det hadde hun helt rett i. Det var så deilig å bare gå litt rundt, ta bilder og nyte fin været. Vi gikk også på utstillingen til Vebjørn Sand, omg for noen flotte bilder. Så i går fikk jeg koblet tankene over på noe annet og kost meg med mamma.

På bildene under skal jeg «ta dere med til by´n min.» DSC02758StortingetDSC02760SpikersuppaDSC02761SpikersuppaDSC02762SpikersuppaDSC02765NationaltheateretDSC02769NationaltheateretDSC02766NationaltheateretDSC02767UniversitetetDSC02768SlottetDSC02770Aker BryggeDSC02771Aker BryggeDSC02772Aker BryggeDSC02773Aker BryggeDSC02777Tjuvholmen og Pushwagner på hele veggen.DSC02778Astrup Fearnley MuseetDSC02779Astrup Fearnley MuseetDSC02783TjuvholmenDSC02784Astrup Fearnley MuseetDSC02786Utsikt mot Nakholmen.DSC02788Nyter solen våren i Oslo.DSC02789Tjuvholmen, ser innover mot Rådhuset.DSC02791Tjuvholmen, utsikt over til Akershus FestningDSC02792Aker BryggeDSC02793Akershus Festning

Her kommer noen bilder fra utstillingen til Vebjørn SandFullSizeRender-5Hushovd og Vebjørn Sand him self.FullSizeRender-6IMG_9947-2IMG_9952

Håper dere likte litt bilder fra Oslo by 🙂

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s