I påsken var jeg på hytta med mamma, pappa og min niese Sara. Som dere kanskje vet, spiller min niese håndball. Hun er 11 år og for meg det er veldig viktig at hun trener forebyggende. Vi vet at hvis man trener forbyggende reduserer det sjangsene for skader, og det er viktig for meg å hjelpe min niese med disse øvelsene når vi er sammen og på tur. Det som er så bra er at man kan gjøre disse øvelsene hvor enn du er. Så Sara og jeg valgte å gjøre de nede ved vanne på en brygge. Vi ville ha vakre omgivelser rundt oss og puste inn frisk luft. Rene luksusen faktisk, ikke akkurat hverdagskost.
Det er så utrolig gøy å trene med Sara jenta, hun er veldig ivrig og vil gjøre alt riktig selvom noen øvelser er litt vanskelige når det kommer til balansen. Men det er det som styrker knærne også, at man er i ubalanse, men klarer å rette seg opp og får KNÆR OVER TÆR, det er tommelfingerregel nr 1, vi vil ikke ha KISSING KNEES. Men stakkars lille jenta, innimellom blir hun gal av alt maset til tanta si he he he. Husk ditt og husk datt, ja ja, bedre å si det en gang for mye enn en gang for lite, hi hi hi. Blir bare litt ivrig, og vil ikke at hun skal ende opp som meg, så da blir det bare «litt» masing.
Tusen takk Sara, for at du holder ut med maset mitt og at du er så utrolig flink. Jeg er så utrolig stolt av deg ❤
Husk at dere kan gjøre øvelser hvor enn dere er, det er alltid tid til forebyggendetrening og det er ikke mange minuttene som skal til. De kan gjøres overalt og de kan også gjøres alene. Dere finner mange øvelser på http://www.skadefri.no og appen Skadefri.
Ta tak over deres egen fremtid og kom i gang!
Hanne
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen
Baksiden av medaljen 