Håndballgalla

Hvert år holder Lørenskog HK håndballgalla for hele klubben. Det var i denne klubben jeg startet min håndballkarriere, så denne eventen har jeg også vært med på mange ganger. De siste årene har jeg vært med å sett på min niese, det er så utrolig gøy å se utviklingen av de jentene. Dette er en begivenhet for hele familien, der de får vite hva som har skjedd i sesongen som har gått for alle lag, det blir delt ut årsvimpler, de spiller underholdningskamper mot hverandere, har lodd salg, kårer årets lag i klubben og bare koser seg. Dette har de hatt så lenge jeg kan huske. Jeg synes dette er en viktig ting å gjøre i en klubb og skape gode verdier, der hele klubben samles og har det gøy. Jeg husker at jeg syntes dette var veldig stas, og man får et bedre samhold. Dette er virkelig noe som kan anbefales å gjøre i alle klubber.

DSC02708Innmarsj og presentasjon av alle lag.DSC02702DSC02703DSC02705Min niese Sara står først til høyre med blå morgenkåpe. De hadde tema «pysj»DSC02706Laget til min niese Lørenskog 05 har ansvaret for oppvarmingen, lek og dans.DSC02714DSC02715Fulle tribunerDSC02730Jenter 05 spilte i pysj og med vanter, veldig gøy.DSC02738DSC02741DSC02742Gleder meg til å følge disse jentene videre og se deres utvikling:-)

Hanne

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s