All bevegelse er god bevegelse…

Den siste måneden har jeg fått en bedre ro over meg selv. Jeg stresser ikke like mye over det at jeg ikke får trent eller vært mer i bevegelse. Det at jeg stresset gjorde alt mye verre, jeg har levd med dårlig samvittighet, over det at jeg ikke får trent meg opp igjen sånn som jeg vil. Men nå, den siste tiden har jeg bare måtte akseptere at kroppen ikke vil akkurat nå. Den har sagt i fra at noe ikke stemmer og da får jeg fikse det før jeg blir enda verre. Rart at hodet og jeg ikke har lært av feiliene før nå.

Så nå er jeg fornøyd med å gå til butikken, og orker jeg å gjøre mer enn bare å gå, gjør jeg det. Men jeg stresser ikke med noe, 2016 er året der jeg ikke har fått trent så mye, sånn er det, men da kan det jo bare bli bedre i 2017:-)

Dere alle må lytte til kroppen hvis den ikke vil samarbeide. Det er bedre å ta tak i problemet enn at du skal kjøre på og bli verre. Synes du det er vanskelig? Skriv gjerne til meg på mail hannehalen22@gmail.com

Jeg vil gjerne høre fra dere og om hva dere går igjennom, kanskje vi kan hjelpe hverandre 🙂 Husk at litt bevegelse er bedre enn ingen bevegelse!

Ha en fortsatt fin førjuls dag

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s