Spent på morgendagen….

I morgen tidlig skal jeg på NIMI å få en injeksjon i hofta, det er jeg veldig spent på. Jeg er ikke 100% sikker ennå på hvordan injeksjon jeg skal få, men tror det blir en blanding med bedøvendemiddel og kortison.

Er det noen av dere som har erfaring med denne type injeksjoner?

kortisoninjeksjon

Jeg er veldig spent på om dette vil hjelpe meg, håper virkelig det gjør det. For nå trenger jeg å slippe denne smerten som bare blir verre og verre. Det er en smerte som brenner og verker, litt sånn at jeg ikke alltid vet hvor jeg skal gjøre av meg. Ikke godt og jeg blir sliten av det, men jeg håper denne injeksjonen virker og de strikkøvelsene som jeg holder på med, vil hjelpe meg mot en smertefri hofte 🙂 Jeg skriver mer om dette i morgen etter at jeg har vært på NIMI og fått sprøyte.

acetabulum_300x300

Hvis det er noen av dere som har hatt en cyste på hofta og har betennelse rundt i området, vil jeg gjerne høre fra dere og høre hva dere gjør for å bli kvitt smertene. Jeg vil at denne injeksjonen skal ta bort smertene så jeg slipper operasjon. Kjenner på det at jeg ikke orker enda en operasjon, synes denne kroppen har vært nok under kniven!!!

Ha en fin dag i regnet alle sammen 🙂

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s