Mine tanker…..

I dag har jeg lyst til å dele mine tanker med dere. Tanker rundt det å ikke kunne være like aktiv som jeg engang var. Hvordan jeg har det og hvordan jeg føler det rundt det å ikke kunne gjøre alt det man vil. 

Som jeg har sakt i innlegg flere ganger så var jo håndball livet mitt. Det var det som betydde noe og det var det som var gøy. Jeg syntes det var helt topp å dra på trening og være sammen med mine venner og spille ball. Tenker mye på hvor heldig jeg var som fikk lov til å leve av håndballen og hvor privilegert jeg var.


Men det har også fått sin pris, nå kan jeg ikke være like aktiv lenger, og den følelsen er vond. Jeg er født til å være aktiv og nå enn så lenge er det minimalt hva jeg kan og orker å gjøre, dette er faktisk veldig vondt for meg. Det sliter på meg mentalt at jeg ikke kan få gått meg en lang tur, løpe eller sykle. Bare det å slippe smerter 1 dag hadde vært halleluja, men enn så lenge skjer ikke det. Dette går fort utover mitt sosiale liv og jobb. Det er ikke kult å være sykemeldt over lengre tid, og det er ikke kult at du må ofre så mye etter endt idrettskarriere, det er ikke kult med stål.

Det gjør faktisk veldig vondt!!!!

Nå i disse dager går det veldig mange tanker til at hvordan og når jeg skal bli bedre. Jeg vet at jeg må være tålmodig, men jeg klarer ikke å akseptere at jeg er i den situasjonen jeg er i. Jeg vil ikke være så redusert og jeg vil ikke være den som ikke kan gå seg en tur eller være litt aktiv. Dette er noe jeg jobber hardt med mentalt og jeg har begynt på skrætsj med treningen. Så 2016 er ett dritt år, men 2017 SKAL BLI MITT ÅR 🙂

Hva er deres tanker rundt dette?

Ha en strålende dag hilsen en som ikke gir seg💪🏼

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."

2 kommentarer om “Mine tanker…..”

  1. Synes du er modig som deler. Din historie er virkelig til ettertanke for meg som fortsatt er aktiv og som har spilt mange år sammen med deg. Du gjør en viktig jobb i forhold til å sette ord på hvor høy prisen kan være hvis man ikke sier stopp i tide. Jeg mener at medisinsk apparat rundt spillerne har et stort ansvar, for vi spillerne er ikke alltid i stand til å ta de nødvendige viktige valgene. Vi elsker rett og slett spillet og tilværelsen som spiller for høyt.
    Jeg forstår godt at du har det vanskelig om dagen. Sender noen gode tanker. Håper på en framtid uten så mye smerter for deg. Ikke minst håper jeg du kan få være mere aktiv enn du kan akkurat nå. ❤️u

    Likt av 1 person

    Svar

Legg igjen en kommentar