Venter i spenning….

Hei og god snøfullt lørdag

Herregud, denne snøen kommer like overraskende på meg hvert år. Jeg er overhode ikke noe vintermenneske, men synes det er hyggelig med snø til jul, også kan det forsvinne. Det er noe med den vinteren og min kropp, ingen god match overhode. Kroppen verker bare ti ganger så mye, men men jeg gjør det beste ut av det og puster med magen he he he. Godt vi ikke har lange vintere her i Norge;-)

Etter MR og røntgen tok jeg meg en kort og kald gåtur i Frognerparken, det er en så vakker park. Deilig med frisk luft, lufte tankene og se på noe vakkert.Frognerparken OsloFrognerparken OsloFrognerparken OsloFrognerparken Oslo

Er dere gode på venting? Jeg er skikkelig dårlig, har vel med at jeg er litt utålmodig og ting skal skje med engang. Nå går jeg og venter på svar på disse MR og røntgen bildene jeg tok forrige dagen. Føler det har gått flere uker, siden det gikk fra høst til vinter på bare 1 dag. Men så har det bare gått 2 dager, er det mulig? Tenker på mandag at jeg får noen svar, i verste fall tirsdag. Så da smører jeg meg med mer tålmodighet og skal nyte helgen godt.

God helg 🙂

Forfatter: Baksidenavmedaljen

Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag. Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen. Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner. Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt. Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen." Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen