God morgen alle sammen nå er det endelig fredag, jippi. Selvom det ikke blir helg før i morgen når mannen i huset er ferdig med languke på jobb. Jeg skal nok klare og kose meg her hjemme i vinterværet for det jeg.
Jeg vil gjerne dele med dere en artikkel jeg leste forrige dagen. Den handler om det å komme tilbake etter en korsbåndskade og om hvor viktig det er å virkelig bruke god tid. Husk dette er en mer alvorlig skade enn dere tenker, kommer du tilbake for tidlig kan det få store store konsikvenser senere i livet. Og de problemene vil du IKKE ha, belive me. Det er også forskningstall fra Idrettshøyskolen i artikkelen som jeg ikke var klar over og som er ganske så skremmende synes jeg. Håper dere vil lese den nøye og del gjerne innlegget. HUSK at din egen helse er det viktigste og det er DU som skal ha den kroppen resten av livet. Skriv gjerne til meg hvis det er noe dere lurer på, det er IKKE kult med stålkne!!!
Link til artikkelen:
http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nih-bloggen/hege-grindem/er-kampen-viktigere-enn-kneet/

Ha en strålende fredag 🙂
Lik dette:
Liker Laster...
Forfatter: Baksidenavmedaljen
Jeg heter Hanne Halén, er 39 år og bor i Oslo med min samboer Martin. Jeg har vært profesjonell håndballspiller halve livet. Jeg har spilt håndball i Bækkelaget, Nordstrand, Ferrobus Mislata i Spania, Ikast i Danmark og på landslaget. Jeg har vunnet, spilt Champions League,Norges Mester, Spansk Mester og spilt Europa cup. Noen av mine aller største opplevelser i livet har jeg fått gjennom håndballen. Mine beste venner og kjæresten har jeg fått takket være den. Og jeg savner adrenalinet på banen og livet i garderoben hver eneste dag.
Men livet som idrettsutøver har også kostet. Noen ganger har vi tapt gullet i siste sekund. Treneren har blitt sparket. Klubben har gått konkurs. Splid mellom spillere har ødelagt lagmiljøet. Og jeg har blitt alvorlig skadet flere ganger enn jeg kan telle. Jeg har blitt erklært idrettsinvalid. Store deler av karrieren har handlet om gjenopptrening. 13 ganger har jeg blitt operert i skulder, ankel, knær og albue. Nå står jeg fremfor den viktigste av dem alle. Om et par uker får jeg satt inn kneprotese, selv om jeg egentlig er alt for ung. Jeg skal dele med dere prosessen før og etter operasjonen.
Denne bloggen skal handle om mitt liv med og uten håndballen, prosessen før og etter kneprotesen og min hverdag med min samboer, familie og venner.
Om hvordan håndballen alltid har vært og vil være en del av meg. Om hvor fett det er å stå på toppen av pallen. Og tilsvarende hvor kjipt det er når karrieren er over og nattesøvnen forsvinner fordi det plutselig er stille og knærne verker. Jeg har ofret mye for håndballen. Ville jeg gjort det igjen? Ja. Uten tvil, men ville tenkt meg nøye om og sluttet før det gikk for langt.
Jeg har elsket og elsker fremdeles håndballen. Men det er også en "bakside av medaljen."
Vis alle innlegg av Baksidenavmedaljen